 VEIGAR PALL GUNNARSSON & INGE ANDRE OLSEN: Idet Veigar vender tilbake til Stabæk fra Vålerenga. |
Historien om Stengel og Páll Gunnarsson
Det skal skje noe helt spesielt i norsk presse, om ikke Josimar i år tildeles Den store journalistprisen.
«Hvor smalt blir dette?» tipper jeg de må ha tenkt i redaksjonen. «Kommersielt sjølmord?» Heldigvis var de modige nok til å stå løpet ut. 180 sider om Stengel/Páll Gunnarson-saken!
Det er fem år siden det blåste som hetest rundt Veigar Páll Gunnarssons overgang fra Stabæk til Vålerenga – og Herman Stengels mulige overgang samme vei. De tiltalte fotballederne ble alle frifunnet, og det er heldigvis sånn her i landet at man ikke er skyldig før man er dømt.
Når det er sagt – denne saken mangler ikke på hva som ligger i uttrykket «ugler i mosen». Her var det mye grums! Så mye, at det er kul umulig å tro på fortellinga om at de involverte ikke skjønte at de vandra på kanten av det juridiske stupet. Sakens realiteter, samt svevende og motstridende forklaringer, er så overveldende dokumentert at det nærmest blir tullete å protestere.
Kort oppsummert: Veigar Páll Gunnarsson gikk til Vålerenga for en million kroner. Var den 31 år gamle assist- og målkongen virkelig ikke verdt mer? Det viser seg at Stabæk har en avtale med Gunnarssons franske klubb Nancy som tilsier at franskmennene skal ha halvparten av salgssummen om Gunnarsson forlater Stabæk. (Gunnarssons korte opphold i Nancy ble en fiasko.)
Stabæk befinner seg på konkursens rand, og har klar interesse i at salgssummen på Gunnarsson holdes så langt nede som overhodet mulig. Halvparten skal jo etter avtale gå til Nancy! Det er da noen kommer opp med gullegget: Hvis Vålerenga får «opsjon» på framtidig kjøp av Herman Stengel, kan transaksjonen ses på som «ei pakke». Resultatet blir at Páll Gunnarsson selges for en million, mens den svakt definerte «opsjonen» på 15 år gamle Herman Stengel prises til fire millioner!
Det er to viktige saker å legge merke til når det gjelder «opsjonen» omkring Herman Stengel. 1) Den eventuelle overgangen fra Stabæk til Vålerenga var 100 prosent avhengig av at hovedpersonen – Stengel – sjøl ville til Vålerenga. Hvis Herman sa nei, for eksempel fordi han hadde fått et bedre tilbud fra utlandet – ja, så ville Vålerenga sitte med skjegget i postkassa. Fire millioner, rett ut av vinduet; betaling for et papir som ikke var verdt noen verdens ting.
Og så vil noen ha oss til å tro at denne mystiske avtalen ikke hadde noen verdens ting med det faktum å gjøre at Stabæk ville betale så lite som mulig til Nancy? Don’t you fool me, som amerikanerne sier.
Hva om Juventus ville ha Stengel, og Stabæk sendte Herman på en gjestevisitt innom Vålerenga, for å få kabalen til å gå opp? Sånn at både Enga og Stabæk tjente penger? På papiret fullt mulig, men dessverre ulovlig ifølge det internasjonale overgangsregelverket.
Legg til at det herska tvil om hvorvidt de fire millionene Vålerenga betalte for Stengel skulle trekkes fra idet VIF bestemte seg for å kjøpe unggutten … Det sto eksplisitt i kontrakten at så ikke skulle være tilfelle. Vålerenga hadde i virkeligheten kasta fire millioner til sjøs, hvis Herman Stengel ikke ville til Oslo øst. Likevel «trodde» alle de involverte at det var sånn det skulle fungere, altså at Stengel uansett var VIFs eiendom! Med overskudd i kassa på Valle!
Legg gjerne til at ledelsen i Rosenborg, som også var interessert i Stengel, åpent fortalte at de kjente til avtalen med Nancy – den som ga Nancy 50 prosent av salgssummen fra Stabæk. Mens Truls Haakonsen og Martin Andresen, der sistnevnte gikk fra VIF til Stabæk under sakens gang, og hadde styrelederen i Stabæk som bestekompis – «ikke visste noen ting om avtalen med Nancy»!
Forklaringa står ikke til troende. Så hvordan kunne det skje, at denne skandalen rant ut i sanda i det norske rettssystemet? Jeg understreker nok en gang at den som ikke er dømt i norsk rett, er å anse som uskyldig. Flere av de tiltalte ble da også tilkjent til dels store erstatningsbeløp. Mange peker på uerfarne jurister i aktoratet, i møte med et kobbel av stjerneadvokater på forsvarersida. Jeg veit ikke.
Uansett. Dette endrer ikke virkeligheten, slik den ser ut for alle som med åpne øyne vil forsøke å se: Stengel/Páll Gunnarsson-saken stinker fra start til mål.
De eneste som kommer ut av denne saken med ære i behold, er faktisk hovedpersonene. Verken Herman Stengel eller Veigar Páll Gunnarsson gjorde noe feil, kanskje heller ikke Rosenborg. Alle de andre involverte dreiv med tjuvtriks som antageligvis burde endt med rødt kort. Sjefen i Vålerenga, Truls Haakonsen, fikk da også sparken.
Men saken er rettslig sett avslutta, og vi får nøye oss med å dele ut gullmedalje til Josimar!
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.