Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Er Treholtsaken nå lagt stein død?

Mange gnir seg i henda. Men skal en bedragersk journalist få sette punktum i Treholtsaken?

I første omgang er det all grunn til å gratulere VG. Lørdagens presentasjon i papir og på nett er så overbevisende at det bare er – for å sitere Heidi Weng – å bøye seg i hatten. Når de bedrageritatte antyder at VG har «manipulert» sin dokumentasjon … vel, da gjenstår vel bare å si som Ari Behn. Trist som faen.

Trist for Arne Treholt. Trist for hans lojale advokat Harald Stabell. De er blitt lurt trill rundt, og det å bli lurt i full offentlighet tar seg sjelden spesielt sexy ut. Men de – Stabell og Treholt - er altså ofre i saken. Skurken heter Geir Selvik Malthe-Sørenssen, en figur PST heldigvis fant det for godt å telefonavlytte. Når saken nå er offentliggjort, er det kanskje ikke så relevant – men det må likevel være lov å spørre: Hvordan i all verden har VG fått tilgang til dette materialet? Lekkasjen må nødvendigvis stamme fra PSTs kontorer oppe i Nydalen, eventuelt fra politifolk i Asker og Bærum politikammer, som sto for den praktiske utføringa av oppgaven.

Stabell medgir til VG at han har samtalt med den etter sigende velinformerte etterretningsagenten – altså bruktbilselgeren - sittende i et hotellrom, med samtalepartneren plassert på badet … Jeg finner ingen grunn til å klandre Stabell. Pinlig, ja vel. Men Stabell har bare gjort jobben sin. Når en mann du mener å ha grunn til å stole på – i dette tilfelle Malthe-Sørenssen – mener å ha skaffa fram en kilde som kan løse Treholtsaken. Ja, da takker man vel som forsvarsadvokat ikke nei til å undersøke muligheten?

Var Arne Treholt naiv da han delfinaniserte Malthe-Sørenssens arbeid med den berømte teipbiten, som resulterte i boka «Forfalskningen»? Burde Treholt sjøl vært mer aktiv i arbeidet omkring det som skulle vise seg å være et blindspor i kampen for å få sin sak gjenopptatt? Det vil jeg ikke mene noe om. Det er vanskelig å sette seg til doms over en mann som har fått hele sitt voksne liv ødelagt, som mener seg uskyldig dømt – og som kanskje ser et lys i mørket.

Har Malthe-Sørenssen skada Arne Treholts sak? Dumt spørsmål. Spørsmålet er om Malthe-Sørenssen har gjort ubotelig skade.

Det virkelig triste ved dette ulykksalige spillet, er at alle som fortsatt jobber for å få gjenopptatt Treholtsaken nå blir mistenkeliggjort. Var den anonyme kilden i Malthe-Sørenssens bok «Forfalskningen» (Publicom, 2010) også oppdikta? Driver disse Treholtvennene bare med fusk og fanteri?

Jeg kan forsikre at så ikke er tilfelle. Min bok om Treholtsaken er rett rundt hjørnet, og jeg kan garantere: Jeg opererer bokstavelig talt utelukkende med åpne kilder. Her og nå vil jeg ikke si mer om innholdet; PST og Gjenopptakelseskommisjonen følger meg nemlig på twitter.

---

|