Ei nærmest uvirkelig flink jente fra Barbados
Fortellinga om elendigheten som preger den mest populære nåtids-popmusikken er sterkt overdrevet.
Jeg tenker ikke på Kygo-avdelinga. Flinke, unge gutter - og jeg skjønner at de kan få russen til å klappe i henda. Mitt problem er at musikken ikke interesserer meg. 99 prosent remix i marsjtakt, kombinert med et miljø som ligner designersolbrillegenerasjonen som fylte Quart for 10-15 år siden … Not my cup of tea.
Rihanna blir ofte kobla til dette feltet. Fullstendig uberettiga. Dama fra Barbados har helt andre kvaliteter!
Rihanna per i dag samler nærmest all den gode popmusikken som er lagd de siste 50-60 åra. Lytt til «Love On The Brain», sangen er Amy Winehouse opp ad dage – og altså soul! Men så er det så mye, mye mer! Det er så fint at det nærmest går trill rundt for en aldrende mann.
Og dette bunner ikke i det faktum at Rihanna i fjor lagde «FourFiveSeconds» sammen med Kanye West og Paul McCartney – for øvrig en suveren låt, der Macca som musikant vel ikke bistår med annet enn orgel og gitar? Han har sikkert bidratt på komposisjonssida, men bygger de siste månedene først og fremst opp sitt gentlemans-image ved å ikke trekke «don’t you know who I am?»-kortet - idet han blir nekta i døra på Grammy-nachspiel!
Mitt poeng – om jeg må få lov til å dytte det inn med teskjeer – er at Rihanna og staben rundt henne (dette er ikke kassegitar og én mikrofon) binder sammen det hele, absolutt hele pophistorien. Og best av alt; med tvers gjennom glimrende pop-komposisjoner. Legg til at hun er en vokalist sent from heaven, og … Terningkast er bortkasta.
RIHANNA
Anti
Rock Nation Records/Universal
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
