Har Marit Larsen noe mer å lære? Neppe.
Marit Larsen må være Guds gave til norsk popmusikk.
Jeg har vært mildt sagt begeistra, både da «Spark» kom i 2011, og da «When The Morning Comes» landa i min spilleliste tre år seinere.
I år møter vi en helt ny Marit Larsen, der gjennomført superkvalitet er det eneste som er lett gjenkjennelig. Hun har starta eget plateselskap, og følger således Unni Wilhelmsen på veien da det er om å gjøre å ta full kontroll over karrieren. Hva kunne passe bedre, enn å markere den industrielle overgangen med ekstrem forvandling av det musikalske uttrykket?
Hun er mer country nå, mer presist i den sjangeren som går under betegnelsen alt.c ountry. Moderne country, men for voksne folk – veldig langt unna pop-country av typen Shania Twain og Taylor Swift. Marit Larsens country er i familie med Lucinda Williams og Emmylou Harris, og den musikken Claudia Scott presenterte midt på ’90-tallet. Dolly Parton? Nja … vi får i hvert fall en dose banjo.
Men se på tittelen. Burde ikke Marit Larsen anno 2016 ligne aller mest på Joni Mitchell? Så er ikke tilfelle. Tekstmessig har hun plukka opp mye av sitt store forbilde, men musikalsk er det i høyden Joni Mitchells ånd som svever over vannene.
Kan man kalle det et album, når musikken varer i et drøyt kvarter? Det kan man – for dette med format er heldigvis under stadig utvikling. Og hvem vil vel ikke ha fem strøkne låter, framfor 11 sanger der halvparten er drøvtygging?
Her er alle sangene av ypperste kvalitet, men jeg føler for å gi noen spesielle poeng til avslutningslåta – «A Stranger Song». Den er den minst representative for albumet, i og med at pianoet - og ikke gitaren - dominerer lydbildet. Dette er en sang selveste Paul McCartney ville vært utrolig stolt over å ha skrevet.
Og merk deg for all del duetten hun framfører med seg sjøl i «Hidden Heart». Her er vi nesten tilbake til Andrew Sisters! Sagt med andre ord: Marit Larsen har ikke mye igjen å lære på musikkens område.
MARIT LARSEN
Joni Was Right
Håndbrygg Records
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
