Kygo sprer om seg med sukkersøt ørefyll
Kygo har lagd et album det er mulig å like. Selv om det er begredelig enkelt skrudd sammen.
Det er lett å gjøre musikalsk narr av Kygo; er han ikke bare en DJ, liksom? Men når han bare forbigås av Radiohead på salgslistene – ja, da må vi nesten ta gutten på alvor.
Det sensasjonelle i dette bildet handler strengt tatt om Radiohoead. Det bandet har jo virkelig kommet opp med et skikkelig vanskelig album! Kygo er det stikk motsatte. «Cloud Nine» består av enkle melodier, enkle komposisjoner, og like enkle arrangement. Her fins ikke en eneste kontrast. Kygo forholder seg til at C-dur består av C – E – G. Glem Stevie Wonders Cmaj7+13.
Så hvem knytter han seg til, om vi skal se musikkhistorisk på det? Kygo er faktisk i nær slekt med Keith Richards i The Rolling Stones. Litt over 60 ganger spiller Keef riffet i løpet av tre minutter av «Satisfaction», og akkurat sånn bygger Kygo opp låtene sine. Oppskriften er enkel: Finn et riff, og stå på det. Liker folk det – ja, så liker folk det.
«Cloud Nine» er bare luft, totalt innholdsløs. Sukkerspinn. En type fattigmannspop? Sånt som holder liv i russebussen? Ja – det er vel det. Men som sådan fungerer det foruroligende bra. Og Kygo har helt sikkert fått et enda bedre kundeforhold til sin bank.
Men la oss være ærlige. Musikalsk har han intet å melde.
KYGO
Cloud Nine
Ultra Music
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
