Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Harald Stabell viser heltemot

Det er modig gjort å tråkke ut i minefeltet. Ikke minst for en kjendisadvokat som samtidig er kjent for å befinne seg helt ytterst til venstre i politikken.

Harald Stabell tar til orde for mildere straffenivå i voldtektssaker. Ikke fordi han mener voldtekt er en «mild» forbrytelse, men fordi han vil ha flere domfellelser. Stabell tror mange lekdommere tenker som så: «Denne 20-år gamle gutten risikerer fire år i fengsel. Er jeg virkelig helt sikker, er det heva over enhver rimelig tvil, at det som skjedde var voldtekt?» Ergo er sjansen større for at det ender i frifinnelse, enn om straffenivået var lavere.

Jeg tror Stabell har et poeng, selv om statistikken før og etter skjerpelsen av straffenivået i 2010 ikke kan føres som bevis. Jeg prøver bare å bruke sunn fornuft. Om jeg var lekdommer – ville jeg hatt lettere for å gå for domfellelse om straffen var fotlenke eller en kort fengselsdom, enn om domfellelsen resulterte i fire år i fengsel, og et tilnærma ødelagt liv? Jeg tror det. Og det vesentlige for den fornærmede part må vel være å bli trodd, ikke hvor lang straff overgriperen idømmes?

Lynsjmob-miljøet som hersker i etterkant av frifinnelsen i Hemsedal-saken er skremmende. Med Facebook er gapestokken gjeninnført. Den fornærmede jenta har sjøl gått i spissen, gjennom å legge ut bilde og navn på de tre som altså er frifunnet i en alvorlig straffesak. Hun viser også - i mine øyne - dårlig dømmekraft, når hun stiller spørsmål ved en rettspraksis som gir plass til «lekdommere som ikke har kunnskap og kompetanse».

Saken er at i selve bevisvurderinga, har lekdommere nøyaktig like god kompetanse som folk som har gått i svarte kapper i et langt liv. Det er fullt forståelig at ei 21 år gammel jente som mener seg voldtatt gjør denne typen feil. Men det gjør ikke standpunktet riktig - verken dette med lekdommernes «inkompetanse», eller selvtekten det er å legge frikjente personer ut på nettet med fullt navn og bilde.

Hva jeg tror i denne saken er muligens uinteressant. Men jeg tror på Maria Voll Voldums forklaring. Det virker ikke særlig sannsynlig at ei 18 år gammel jente frivillig innlater seg på sex med tre menn i 30-åra. Sånt kan skje, men vanligvis bare i pornofilmer.

Jeg føler med Andrea, men gir henne ikke av den grunn rett – i hvert fall ikke retten til å henge ut frikjente menn med navn og bilde, som om de var dømt skyldig. Nå er det gått så langt at enkelte aktivister – muligens i det godes tjeneste – "avslører" identiteten til de tre lekdommerne! Tre vanlige mennesker, som deg og meg - som ikke har gjort annet enn å gjøre jobben sin, i rettsstatens tjeneste!

Ordninga med jury og meddomsrett har vært under kontinuerlig debatt i årtier. Det kan umulig være riktig å endre dagens ordning på bakgrunn av én (mulig) feil domsslutning. Den som beskyldes for å ha begått en alvorlig forbrytelse skal dømmes av likemenn. Sånn er loven, og sånn bør den forbli.

---

|