Formann Mao – 40 år etter hans død
Det var sorg i Oslos gater da Mao Zedong døde.
I dag, 9. september 2016, er det 40 år siden Mao Zedong døde. Jeg husker det som om det var i går. Dette var lenge før mobiltelefon og internett, så jeg fikk det sørgelige budskapet overlevert av kjæresten min. Hun kom faktisk ens ærend ned til Oslo sentrum, der jeg jobba i et boktrykkeri.
- Arild, sa hun – og klemte seg godt inntil meg. – Har du hørt det? Mao er død …
Vi var begge medlem i Rød Ungdom, AKP(-l)s ungdomsorganisasjon – og der sto vi, og gråt våre bitre tårer. Og vi kunne sangen på rams:
Østen er rød, sola står opp!
Kina har frambragt en Mao Tse Tung!
Han arbeider for folkets sak!
Kinas folk slutter opp om ham og bygger raskt sitt land!
Noen dager seinere gikk et milelangt fakkeltog gjennom Oslos gater. Fra Grünerløkka til Youngstorget. Jeg husker ikke om minnemøtet ble holdt i Samfunnssalen eller Folkets Hus. Men jeg husker at det var klin umulig å få inngangsbillett; arrangørene kunne fylt lokalet to-tre-fire ganger.
Dette tenker jeg på i dag, da Mao Zedong jevnt over blir karakterisert som en tyrann. Sannheten er vel at Mao, som de fleste andre statsledere, hadde to sider? En god og en dårlig? Det er ubetinga sant at Det store spranget var et katastrofalt feiltrinn, et politisk grep som sendte millioner i døden av sult. Kulturrevolusjonen var heller ikke et spesielt glupt trekk.
Men det var vitterlig Mao og hans kommunistparti som dro Kina ut av kolonialismens klør. Mao tok makta i 1949, og ingen kan være uenig i at den vanlige kineser hadde det mye bedre den dag han døde enn hva han og hun hadde det før frigjøringa 30 år i forkant.
Men sånn var det vel også de fleste andre steder på kloden? Hadde for eksempel den vanlige nordmann bedre levekår i 1976 enn i 1949? Svaret er et ubetinga ja. Men hvor mange døde av sult i India og i Afrika på samme tid som Det store spranget var i gang i Kina?
Kan slike sammenligninger rettferdiggjøre trakasseringa av alle intellektuelle under Kulturrevolusjonen? På ingen måte. Men historiske hendelser må settes inn i historisk perspektiv. Hang det ikke portrett av Josef Stalin i Oslos hovedgate under frigjøringsdagene i 1945?
I ml-bevegelsen var det god latin at Stalin var «70 prosent bra, 30 prosent dårlig». Matematikken stamma – selvfølgelig – fra Mao. Jeg vil ikke gi meg ut på å sette prosent-tall på Mao Zedong. Men jeg er overbevist om at han, som alle andre viktige statsledere, hadde to sider.
Og jeg glemmer aldri sorgen vi følte i septemberdagene for 40 år siden.
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
