Spellemannprisen som VG-lista light?
Skal antall solgte plater være et kriterium for å få Spellemannprisen?
Ledelsen for Spellemannprisen er på ville veier. Mens alle andre priser skal tildeles utelukkende utfra kvalitetskriterier, gjøres det nå unntak for Popgruppe, Popsolist, Urban og Viser – «der kriterium for å gå videre er at utgivelsen har solgt/hatt listeplassering over et visst nivå (fortrinnsvis topp 100 albumliste norske utgivelser 2016».
To åpenbare innvendinger:
1) Høye salgstall har aldri vært, og kommer aldri til å bli, noen garanti for musikalsk kvalitet. Ta Marcus & Martinus. For meg må de gjerne bli Årets spellemann! Utsolgt i Oslo spektrum x 2 og Globen i Stockholm er en pris verdt! Men dette tvers gjennom middelmådige materialet må aldri juryeres inn i noe som har med kvalitet å gjøre!
2) Det sier seg sjøl at salgskriteriet favoriserer de store, multinasjonale plateselskapene – de som har penger til markedsføring. Som sjefen i Kirkelig Kulturverksted, Erik Hillestad, skriver i dagens utgave av Aftenposten: Om disse kriteriene var gjort gjeldende i 1987, kunne ikke Kari Bremnes fått Spellemannprisen – som hun vitterlig fikk for sin debut. Nei, hun kunne ikke en gang blitt vurdert av juryen!
Hvorfor henger Spellemannprisen så høyt blant norske artister? Nettopp – fordi den handler om kvalitet, ikke kommers. Ledelsen bør tenke seg om før de raserer denne helt essensielle sida av prisen.
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.