When they go low, we go high?
Nå bør «eliten» gå i seg sjøl. For den skjønte ikke bæret av hva som skjer i USA.
Forrige fredag tippa jeg i offentligheten at Donald ville vinne. Det handla om magefølelse. Og nå er det virkelig på tide at «eliten» tar seg en runde med seg sjøl. Det gjelder selvfølgelig tallknuserne – de som tok feil både i Storbritannia, Colombia og USA. Ikke så mye i Storbritannia, når jeg tenker meg om – der handla det mer om at kommentariatet, illustrerende nok, ikke trodde på målingene. Brexit var liksom ikke mulig: «Så teite kan vel ikke folk bli?»
Derfor: Den delen av «eliten» som har mest behov for selvransakelse, er journalister generelt og kommentatorene spesielt – og ganske spesielt den politiske eliten.
En passende overskrift for oppgjøret: Fullstendig uten bakkekontakt.
Donald Trumps seier viser ut over enhver tvil at den vestlige verden ikke lenger har å gjøre med en nisje blant velgerne. Vi snakker om folk flest. Som er møkk lei av forståsegpåere; de som ikke skjønner hvordan det er å miste jobben til underbetalte rumenere – fordi de sjøl sitter trygt bak en kommetentatorpult i en avis som aldri vil bli overtatt av ufaglærte østeuropeere.
Donald J. Trump er et stort paradoks. Milliardæren som ble talsmann for folk flest. Hotellkongen som importerer alt sitt stash fra Kina, mens han i neste nå vil ilegge kinesiske varer 45 prosent straffetoll. Mannssjåvinisten som vil «even grab them by the pussy», mens han får millioner av kvinner til å stemme på seg.
Oppe fra toppen av Trump Tower virker det som om han er i stand til å åpne vinduet, sånn som Einar Gerhardsen og Haakon Lie gjorde på Youngstorget, i den hensikt å forstå hvilken vei vinden blåser der ute blant folk flest.
Det sørgelige faktum er at Donald Trump har forstått noe «eliten» aldri har fått med seg. Det gjelder å snakke sånn at folk forstår hva man sier. Folk flest i USA oppfatter Donald som en fyr som lever i virkeligheten - der ute hvor det er massearbeidsløshet, og der reallønna ikke har økt på 40 år. I skarp motsetning til kommentariatet, som lever i elfenbenstårnet. Er det rart at de som jobber for sju dollar i timen ikke lar seg overbevise av Oprah Winfrey, som tjener sju millioner i timen?
Med valget av Trump, var det folk flest som slo eliten ned i støvla. Den jobben burde vært utført av et arbeiderparti.
Men fins ikke folk flest også blant studentene og de intellektuelle i California og New York? Jo, men de skjønner ikke dette enkle faktum: Arbeider- og middelklassen gir blaffen i hvilket toalett transpersoner henvises til. De vil ha jobb. Fordi jobben er å forsørge familien.
Jeg har liten tro på at jeg vinner fram, men dette burde også være en real wake up-call for partiene på venstresida her hjemme. Det må bli slutt på å si at folk er teite når de stemmer på Fremskrittspartiet. I stedet må politikerne komme seg ned i folkedypet. Men nesten alle som står på Arbeiderpartiets liste i Oslo kommer fra PR- og rådgivningsbransjen, eller de er heltidsbetalte politikere!
Hey! Wake up-call!
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
