Bob Dylan for 50 år siden - for en mann!
Noen ganger kan rock være av verdenshistorisk betydning. Bob Dylan. Royal Albert Hall. 1966.
Vi veit hvordan det gikk da Bob Dylan plugga inn på visefestivalen i Newport i 1965. «Judas!» og alt det der. Året etter dro han på Europa-turne, og nå er vi altså i England, nærmere bestemt i Manchester.
Han gjorde to vidt forskjellige opptredener hver kveld. Først et akustisk sett. Dylan klin aleine med sin gitar og sitt munnspill. Deretter et sett med en tidlig utgave av The Band. 50 (!) år i ettertid er begge utgavene til å bli stum av beundring av. Hva denne mannen hadde skrevet og komponert, mens han fortsatt var en ung mann midt i tjueåra!
Om du regner deg sjøl som Dylan-nerd, har du nå muligheten til å be storfamilien spleise på «The 1966 Live Recordings» - 36 LP-plater! For de aller fleste av oss holder det med «The Real Royal Albert Hall 1966 Concert».
Han åpner med «She Belongs to Me», og vi får en fantastisk utgave av «Visions of Johanna». Helakustisk. Likeså med "Desolation Row" og «Just Like a Woman» - og kom ikke her å si at Bob Dylan ikke kan spille gitar og munnspill! I det elektriske settet ligger blant annet «Ballad of a Thin Man» og «One Too Many Mornings». Aftenen avsluttes med en heidundrande utgave av «Like a Rolling Stone».
I skrivende stund blir jeg oppringt av en god venn av meg, som har funnet en samtidig utgave av Poprevyen. Der kan man lese at Bob Dylan blir "backet av et tredjerangs amerikansk beat-band". Dette var altså The Band, minus Levon Helm. Don't believe the press!
Halvannen time varer det, og tro meg. Du trenger ikke noe annet under juletreet i år.
BOB DYLAN
The Real Royal Albert Hall 1966 Concert
Columbia/Sony Music
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
