Jazz-anekdoter
Blir det morsomt, når man samler anekdoter fra jazz-livet i skriftlig form?
Man skal ikke ha oppholdt seg lenge i norsk jazzmiljø før man får servert ei god historie eller to. Jeg har faktisk aldri vært i et miljø der man er så glad i å fortelle historier som i jazzmiljøet. Det måtte i så fall være i Heimevernet.
Mange av historiene fins i to-tre – ja, noen i utallige versjoner. Det blir gjerne sånn, når alt går fra munn til munn, fra år til år, fra festival til festival. Man skal også være forsiktig med personvernet; det er ikke alle som liker å få «har du hørt den om …».
Dette har trioen bak denne boka klokelig tatt konsekvensen av. Resultatet er at mange av oss sitter på veldig mange gode historier som ikke fins i dette utvalget.
Her er et illustrerende eksempel på hva du får servert. Det hadde seg sånn at trompeteren Ditflef «Diffen» Eckhoff ble så sliten på et nachspiel i en gammel leilighet i hovedstaden at han måtte hvile seg. Men så tok det fyr i gardinet i stua! Noen må altså varsle kadaveret som lå og sov.
- Ditlef, du må stå opp – det brenner!
Diffen snur seg uendelig langsomt over på siden, gløtter så vidt på det ene øyelokket, og repliserer:
- Brenner ‘e mye, ‘a?
Denne historia er det jo mulig å fortelle også til folk utafor den indre krets. Men vit at mesteparten av det som fortelles i denne boka har relevans for jazz-stammen, og ingen andre. Du må ikke finne på å kjøpe dette verket til noen som ikke har mange jazzfestivaler på baken!
Veldig mange av historiene tar utgangspunkt i overdreven børsting – jazz-stammespråk for å tylle i seg alkohol. Med utgangspunkt i denne boka, skulle en tro jazzmusikere knapt gjorde annet enn å børste – men sånn er jo ikke virkeligheten. Kanskje var det mer av det i gamle dager (samlerne er sånn ca. 230 år gamle til sammen), men sannheten er at dagens jazzmusiker-miljø fører en nærmest oppsiktsvekkende streit livsførsel.
Har du hørt om spetakkelet av ei boligblokk i Molde som går under navnet Hatleli-blokka? Vel, styggere kan det ikke bygges – kolossene på Tveita i Oslo er arkitektoniske perler i sammenligning. I 1980 spilte pianisten Bill Evans på Moldejazz, og på vei fra flyplassen kommenterte han at det var usedvanlige mange fine damer å se. Ergo lurte han på om det fantes et bordell i Molde? Sjåføren pekte opp mot Hatleli-blokka.
- There it is.
Evans: - Really? In this small town?
Det er for få virkelig gode historier i denne boka, for mange blødmer – og blødmer er det jo ikke så enkelt å gjenfortelle på en morsom måte. Men nok å kose seg med, okkesom. Det journalistiske høydepunktet er signert den mangeårige Club 7-ansatte Bjørg Eriksen.
JAZZÅ?
Myter og humor i norsk jazz
Samlet og redigert av Gustav Kramer, Petter Pettersson og Bjørn Stendahl
Musikkhuset forlag
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.