Bunnsolid fra Son Volt
Enkelte artister synes ute av stand til å levere noe som ikke er av ypperste klasse. Jay Farrar.
«Det er alltid midnatt i Helvete», synger Jay Farrar. Kan så være – men da er det en trøst å kunne være i lag med ham, midt på blanke formiddagen, i levende live.
Dette er Son Volts åttende album, etter at alt starta med Uncle Tupelo tidlig på ’90-tallet. Så gikk Jeff Tweedy hen og organiserte Wilco, et band mange ynder å beskrive som «verdens beste band». Vel, det er mye historie knytta til dette bandet. Da er det godt å kunne registrere at tingenes tilstand er – superb!
Det meste handler stadig vekk om at alt ikke er helt på stell, om å drikke alt for mye whisky, og … Vel, Jay Farrar kommer seg opp om morran, og komponerer låter når det passer ham. Sånn omtrent en gang i året resulterer det i et nytt album.
Son Volt er gjennomgående temmelig tung rock. Ikke «tungrock», for all del – dette er veldig langt unna Black Sabbath! Men Son Volt er grunnleggende elektrisk. De pøser på med forsterkerne innstilt på 11, men i neste nå serverer de musikk til lyden av stillegående steel-gitar.
Selve drømmebandet for et Norwegian Wood som forhåpentligvis gjenreises til sommeren.
SON VOLT
Notes of Blue
Transmit Sound
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
