Spektakulært? Nei, helt ordinært
Det er lett å forstå at Mari Boine vil forsøke noe annet. Men alt går ikke på skinner.
Noen vil helt sikkert oppleve dette som verdenshistorias største musikalske svik. Mari Boine – på engelsk! Den ypperste av de aller ypperste innen world music – hun har konvertert! Til engelsk!
Det er tid for å rydde litt i begrepsapparatet. World music – hva er det? Jeg veit ikke hvem som fant det opp, men vedkommende har et og annet å svare for. World music betyr alt og ingenting, begrepet er med andre ord innholdsløst. For franskmenn er trønderrock helt sikkert world music. For oss som er født og oppvokst her mellom knatter og knøs er Åge Aleksandersen og DDE del av det opplagt norske. Som Edvard Grieg og Synnøve Solbakken..
Mange musikkjournalister i utlandet har karakterisert Jan Garbarek som representant for «world music». Faktum er jo noe så enkelt som at Jan Garbarek spiller jazz. Og hva er det som i første rekke er bestemmende for musikksjangeren jazz? Improvisasjon. Det samme kan sies om rock; bestemte regler. Fire fjerdedels takt, tyngden på to og fire. Ikke alltid, men som regel.
Sånn kan vi fortsette. Hardingfele-folkemusikk … du kjenner den igjen så fort du hører den i radio. Blues – de tre grunnleggende akkordene, som utøveren gjerne improviserer oppå – i noe som ofte blir en blanding av jazz og rock. Selv om bluesen var selve opprinnelsen, til både jazz og rock.
Men world music? Har ingen fellestrekk. Samen Mari Boine og tuaregene i det malisiske bandet Tinariwen, hva har de felles? Ingen verdens ting, ikke annet enn at de kanskje kjenner et fellesskap ved at de tilhører en minoritetsbefolkning i henholdsvis Norge og Mali. Men musikalsk har de jo intet felles!
Hva om de flinke programlederne i «Jungeltelegrafen» kunne ta opp dette spørsmålet? Det flotte NRK-programmet feirer 20-års jubileum i disse dager, og temaet jeg her nærmer meg kunne være verdt en debatt. (Kanskje herrene Berg & Nedland har gjort det; jeg må innrømme at jeg innimellom har annet å bestille en lørdag ettermiddag.)
Hvordan går det så med Mari Boine på engelsk, reint musikalsk? Sånn passe – og man kan ikke unngå å registrere at særegenheten er borte. Nå er hun en av mange, en av en million. Mens hun som samisksyngende var en av – vel, nærmest en av en.
Magisk fint? Langt i fra – selv om hun som artist stadig vekk innehar en aura som får Aftenposten til å tippe over i det patetisk klisjèfylte: «Som et lengselsfullt drømmelandskap brer musikken seg ut som en slags meditativ bønn.» Excuse me.
Det jeg ikke er så glad for, er altså at overgangen til engelsk språk har ført til at også det musikalske har blitt mer ordinært. Først og fremst i betydninga mer vanlig; sånn at du ikke legger så mye merke til at en eller annen ny Mari Boine-låt skulle fare forbi deg i en radiostasjon. Men også kvalitetsmessig. Alle musikerne gjør jobben sin, og det låter fint – men mesteparten av låtmaterialet er sånn midt på treet.
Men tekstmessig er hun på plass. Mari Boine er så visst ikke bare samenes, men i høyeste grad sitt kjønns talskvinne.
MARI BOINE
See the Woman
Lean AS
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
