Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Hail! Hail! Rock 'n Roll!

Det går nesten ikke an å beskrive hva han har betydd for musikkhistoria – og dermed for måten vi har levd våre liv på her i Vesten siden midten av forrige århundre.

Hva kan man få ut av tre akkorder? Spør Chuck Berry – men nå er det altså ikke lenger mulig å få svar fra mannen som oppfant rock ‘n roll. I går døde han, 90 år gammel.

På slutten av ’70-tallet gikk noen rundt og trodde at det var punken som fant opp «tre grep og ferdig med det». Feil. Så svaret er Chuck Berry? Egentlig ikke. For bluesmusikken er mye eldre, og den dreier seg i all vesentlighet også om disse tre akkordene. Men Chuck Berry gjorde bluesmusikken til rock ‘n roll. Just give me that rock ‘n roll music!

The Rolling Stones ville aldri blitt noe av om det ikke var for Chuck Berry. Vi ville rett og slett ikke fått «(I Can’t Get No) Satisfaction». Heller ikke The Beatles; finn fram deres versjoner av «Rock ‘n Roll Music» og «Roll Over Beethoven»!

Her hjemme? Uten Chuck Berry ville vi aldri hatt Backstreet Girls! Petter Baarlie ville ikke vært oppfunnet, om ikke Chuck Berry var oppfunnet mange tiår i forveien! Og hvilken katastrofe for norsk musikkliv ville ikke det vært?!

Sånn kunne jeg holdt det gående, helt til … Status Quo. De kom strengt tatt aldri lenger enn til Chuck Berry.

Jeg så ham bare én gang. Jeg mener det var på Rockefeller, og det må ha vært sånn omtrent 20 år siden. Eigil Berg, sjefen i New Jordal Swingers, hadde den høyst delte gleden av å være kapellmester for mesteren. Det låt … skranglete, og det var ikke Eigil Bergs skyld. Saken er at Chuck Berry ikke bare holdt seg med lokalt komp; et band som altså spilte denne ene konserten. Han nekta også å fortelle på forhånd hvilken toneart han ville spille i! Tre grep og sannheten!

Utafor scenen var han ikke akkurat Guds beste barn. Han rota seg bort i ei ung-jente-historie, og måtte sone for noen uoverensstemmelser med skattefuten. He walked like he talked:

Deep down in Louisiana close to New Orleans,
Way back up in the woods among the evergreens
There stood a log cabin made of earth and wood,
Where lived a country boy named Johnny B. Goode
Who never ever learned to read or write so well,
But he could play a guitar just like a ringing a bell.

Go Go
Go, Johnny, go, go
Go, Johnny, go, go
Go, Johnny, go, go
Go, Johnny, go, go
Johnny B. Goode

He used to carry his guitar in a gunny sack
Or sit beneath the tree by the railroad track.
Oh, the engineers would see him sitting in the shade,
Strumming with the rhythm that the drivers made.
The people passing by, they would stop and say,
"Oh, my, but that little country boy could play!"

His mother told him, "Someday you will be a man,
And you will be the leader of a big old band.
Many people coming from miles around
To hear you play your music when the sun go down.
Maybe someday your name will be in lights
Saying 'Johnny B. Goode tonight'."

Da lar vi siste ord gå til en mann som likte å ha siste ord - John Lennon: "If you were going to give rock & roll another name, you might call it ‘Chuck Berry’."

---

|