Pop/rock med Øystein Greni

Fra reinspikka gitar-rock til et variert popmusikalsk lydlandskap. Vellykka.

For noen dager siden fortalte jeg hvordan mellomgenerasjonen i den maskuline delen av norsk pop leverer bedre enn noen gang. Øystein Greni befester inntrykket.

På samme vis som vi vel aldri var i tvil om hvem som var sjef i Kaizers Orchestra, har vel ingen tvilt på hvem som har holdt i dirigentpinnen i Bigbang. Jeg veit ikke hvorfor Bigbang er nedlagt på ubestemt tid, men er veldig glad for at Øystein Greni insisterer på å være til stede – nå som soloartist.

Han har ikke begynt å skrive helt annerledes type låter. Men innpakninga er såpass forskjellig at det i første omgang låter som om han gjør det. Det har altså med lydlandskapet å gjøre. Her er soul, gospel, pop, rock – i skjønn forening. Mye synther/strykere og piano, men også lekkert gitararbeid, både i akustisk og elektrisk utgave. David Gilmour i Pink Floyd ville for eksempel nikka gjenkjennende til alt som går for seg i «Hold».

Jeg kan ikke se at Øystein Greni er booka til årets helnorske Norwegian Wood i Frognerbadet. Velkommen tilbake, skal Wood være! Jeg tar det for gitt at dette beror på en forbigående misforståelse. For alt Greni behøver å gjøre, er å framføre «Pop Noir» i sin helhet. Så sitter han vel på rettighetene til «Prettiest Girl in Oslo», som et ekstranummer kanskje …?

ØYSTEIN GRENI
Pop Noir
Petroleum Records