Forbudet mot politisk reklame på TV er nå så utdatert at det snarest bør oppheves.
TV har stor påvirkningskraft. Du blir mer hekta på levende tv-bilder enn for eksempel lyden av radio. Dette var i sin tid årsaken til at reklame for politiske partier ble forbudt på TV, men legal vare i radio. Internett har forandra dette – så drastisk, at forbudet mot politisk reklame i TV framstår som fullstendig meningsløst.
I dag har alle de politiske partiene sine egne TV-kanaler – på Facebook. Der har de lov å reklamere i vilden sky. Mens det altså er forbudt på TV 2, i en tid da stadig færre følger lineær TV. Logisk? Neppe.
Det er korrekt at de største partiene har mer penger å bruke til reklame enn de små. Men dette gjelder vel også for alle andre medier enn TV? Hvem har de største plakatene rundt om på gater og torg? Arbeiderpartiet og Høyre. Hvem rykker inn de fleste og største annonsene i VG og Aftenposten? Arbeiderpartiet og Høyre.
Jeg skulle gjerne vært reklamen foruten, ikke minst den varslede «politiske innholdsreklamen» i de store avisene – reklame som til forveksling skal se ut som journalistisk bearbeida stoff. Men den teknologiske utviklinga har parkert slike standpunkt.
Forbud folk flest ikke forstår noe av er dårlig butikk for demokratiet.
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.