Fins det én god grunn til at norsk herrefotball ikke skal holde et høyt, europeisk nivå?
Fins det én god grunn til at norsk fotball ikke skal holde et høyt, europeisk nivå?
Søndag 2. juli har Aftenpostens seniorkommentator Ola Bernhus en interessant artikkel på trykk. Etter å ha sett U-21-kampen mellom Portugal og Spania, mener han at «norsk fotball kan glemme hele greia». Bernhus mener norsk fotball aldri vil kunne nærme seg europeisk toppnivå – «og det er helt greit».
Videre mener han at «Rosenborg kan kose seg med Dundalk», og konkluderer med at «vi kan prate mindre om VM og Champions League og heller si at fotballen vår er bra likevel.»
Det var da svært til mismot, tenker jeg - og mener at Ola Bernhus tar radikalt feil. Selvfølgelig skal norsk fotball kjempe om å være blant de beste i verden! Under Drillo var vi noen måneder nummer to på verdensrankinga! Det hadde nok sine helt spesielle historiske og taktiske årsaker, og vi er ikke der i dag – langt i fra. Men fins det noen gode grunner til at norske fotballspillere ikke skal være blant de beste i verden?
En generasjon tilbake i tid måtte norske spillere til utlandet for å bli «proff». Sånn er det ikke lenger. I dag er alle spillerne i Eliteserien profesjonelle fotballspillere. Norske fotballspillere trener like mye som sine kolleger i England og Tyskland – de burde i hvert fall gjøre det. Fotballen er heltidsjobb, så hvorfor skulle vi trene mindre eller dårligere enn hva som skjer i de store fotballnasjonene?
Noen forklarer nivået med at vi er så få her i landet. Det er et svært dårlig argument. Gjett hvilke to nasjoner som jevnt over har flest utenlandske spillere i toppdivisjonen i England, Tyskland, Frankrike, Spania ogItalia? Svaret er Serbia og Kroatia, land med henholdsvis 7 og 4,5 millioner innbyggere. Det ene altså med litt større befolkning enn Norge, det andre med litt mindre.
Eller se til Uruguay. Landet har 3,3 millioner innbyggere, og har deltatt i 11 VM-sluttspill – og vunnet hele greia to ganger!
Skulle lave ambisjoner kunne ha noe med gener å gjøre, altså at norske fotballspillere per definisjon er skrudd sammen på et vis som gjør at de ikke kan bli like gode som sine kolleger på kontinentet? Island …
Nei, selvfølgelig skal Norge sikte mot stjernene. Kanskje kunne vi søke svenskene om å få bruke Loreens flotte vinnersang fra Grand Prix-finalen i 2012, «Euphoria»? We’re going Up! Up! Up!
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.