Stratocasterens herre og mester
Om vi tar utgangspunkt i antall levde år, har Terje Rypdal for lengst blitt pensjonist. Som aktiv musiker er han imidlertid helt på toppen av sin karriere. Maken til gitarist!
Han spiller aldri noe som ligner på en vanlig akkord. Aldri en normal C-dur eller e-moll, og barregrep er rett og slett forbudt. Den typen «støttegrep» er å anse som en dødssynd. Når sjefen for Nasjonal Jazzscene, Jan Ole Otnæs, beskriver Rypdal som «sjangeroverskridende», snakker vi om tidenes understatement.
Terje Rypdal kjenner ingen grenser, verken som komponist eller som gitarist.
Denne helga skulle han feires, for det er faktisk helt sant at Rypdal denne uka fylte 70. Jubileet er behørig markert via noen av hans beundrere i platestudio, men det er på scenen Terje Rypdal Conspiracy hører hjemme.
Fredag fikk Nicolai Eilertsen fri; bassjobben ble således overlatt keyboard-fantomet Ståle Storløkken. Den jobben fiksa han fint, om jeg kan si det på den måten. Og hvem kom inn som fjerdemann i laget, om ikke Palle Mikkelborg! Den danske trompeteren som kanskje er den aller fremste eksponenten for det som litt upresist kalles «the nordic sound». Det er ikke mye fjell og daler i Mikkelborgs hjemland. Men når han spiller er det som å høre at han står øverst på en fjelltopp, og sender ekko fram og tilbake mellom fjell og fjorder og daler.
Og så er han jo så stilig. Kan du huske å ha sett Palle Mikkelborg opptre uten et langt skjerf rundt halsen? Ikke jeg, heller. Norge er godt forspent med fremragende trompetere – Arve Henriksen, Mathias Eick, Nils Petter Molvær, for å nevne noen – men ingen skal fortelle meg at disse gutta ikke har lånt øre til Palle Mikkelborg. Han spiller like fint i høyden som i dybden; på trompet som på flügelhorn. Ja, med Mikkelborg på scenen føles det som en ære å få lov å være til stede.
Musikken er … sjangeroverskridende! Lukker du øynene kan du høre lyden av Pink Floyd, eller bandet til Miles Davis den gang 1960-tall bikka over i ’70-tallet, eller Ståle Storløkken som Keith Emerson, eller hele bandet som Mahavishnu Orchestra. Men først og fremst hører du lyden av Terje Rypdal anno 2017. Og merk dette: Bandet er fullstendig avhengig av Pål Thowsen, trommeslageren som har vært trommeslager siden han trådte sine barnesko i det lille tettstedet som heter Lillestrøm.
Thowsen slår ikke trommer, han spiller trommer. Han gjør en flere minutter lang trommesolo til en lyrisk opplevelse. Så er det over i streit rock. For en kveld dette skulle bli!
Lørdagen ble akkurat sånn som Jan Garbarek en gang formulerte det, da han ble spurt om hva publikum ville få høre: «Akkurat det samme, men helt forskjellig.» Stikkordet for Terje Rypdal Conspiracy er enkelt å formulere: Kvalitet. Tvers igjennom. Jeg hørte dette bandet i tre og en halv time over to kvelder, og kjeda meg ikke ett sekund. Slå den!
Jeg kjenner ikke til ledelsen i det danske kulturministeriet, men har en vag anelse om at det ikke står bedre til enn hva tilfellet er i Norge. Hva det dansk-norske kulturministeriet burde gjøre? Legg penger på bordet, og send Terje Rypdal Conspiracy featuring Palle Mikkelborg verden rundt. Bandet vil være en sensasjon, over alt hvor de måtte bestige en scene.
Gratulerer igjen med 70-årsdagen, Terje. Og takk for to uforglemmelige konsertopplevelser.
(Du kan høre og se lørdagens konsert med Terje Rypdal Conspiracy her.)
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
