Arild Rønsen

Det motsatte av no-go-zone - hun er et must

Det er noe evigvarende over Susanne Sundfør. Vi har antageligvis aldri før hatt en sånn artist i norsk popmusikk.

Da jeg anmeldte «Ten Love Songs» skreiv jeg at hun gjerne kunne bli en smule mørkere. Selv om jeg da sikta til det musikalske lydbildet, fikk jeg på sett og vis mitt ønske oppfylt – for dette er ikke en utgivelse som har til hensikt å gjøre deg til optimist. Tekstmessig er dette temmelig dyster lesning.

Jeg elsker musikere som tør å gjøre noe helt uventa. Ikke noe feil med at Rolling Stones fortsetter å være Rolling Stones (de rota seg jo helt vekk den gang de mente disco var tingen), men Susanne Sundfør har fortsatt et langt artistliv å innrette seg i.

Hun har ikke slutta å bruke elektroniske hjelpemidler, men denne gang er de sterkt nedtona. Veldig mye er presentert som vokal pluss ett instrument – akustisk gitar eller akustisk piano, kanskje med en fløyte som tilbehør. Der elektronikken ved forrige møte var overordna, er den nå redusert til et nyttig bidrag. Spesielt i det majestetiske, kirkeorgeldominerte avslutningssporet «Mountaineers», men også i hva jeg ville valgt som singel: For en nydelig låt «Undercover» er!

Saken er at Susanne Sundfør synes ute av stand til å lage en middelmådig, enn si dårlig låt. Det kan godt hende hun innimellom gjør det, men da har hun i så fall vett til ikke å slippe dem ut i offentligheten. En utprega god egenskap, som slett ikke er alle hennes kolleger forunt.

Dagsavisens anmelder kalte henne «dronningen av Royal Albert Hall» da hun stjal showet under en konsert til ære for Scott Walker. Alt tyder på at Mode Steinkjer har sine ord i behold.

Susanne Sundfør er den unge dama som tar seg den tida hun trenger mellom slagene. Med dette albumet i sin portefølje, framstår hun som den komplette artist innen sin sjanger. Popmusikk, som kunstmusikk. Hun kan når som helst entre Royal Albert Hall igjen, helt på egenhånd. Deretter venter Verden.

SUSANNE SUNDFØR
Music for People in Trouble
Bella Union


Share
|

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.