U2 - tilbake til røttene
U2 som et enkelt rockeband? Ja – og nå nærmer de seg gamle høyder.
Det begynner å bli lenge siden de lagde ’90-tallets definitive rockalbum – «Achtung Baby» (1991), og enda lenger siden de sjokkerte verden med legendariske «The Joshua Tree» (1987) – et album de har turnert med i et års tid. Rundt omkring på hele kloden, selvfølgelig. De er ikke The World’s Fucking Greatest Rock ‘n’ Roll Band for ingenting.
Nå vil nok noen mene at denne tittelen er forbeholdt The Rolling Stones. Jeg skal ikke protestere høylydt - og mange vil vel i dag peke på Foo Fighters eller Metallica, eller kanskje til og med Black Sabbath?
Poenget er at the fabulous four from Dublin befinner seg i den kategorien. Om de tidvis har vokst ut av sine egne sko? Alt for pompøse? Det får liksom være måte på å ha verdensherredømme? Svaret er ja på alle spørsmål.
Men de fortsetter å lage fin musikk. Ja, dette albumet er faktisk det beste de har levert på denne sida av årtusenskiftet. De låter rett og slett som U2 – jeg ser for meg den unge Bono med det hvite fredsflagget i forbindelse med utgivelsen av «War»!
Det sies at ni produsenter har vært involvert, sammen med ikke mindre enn 15 lydteknikere. Ikke skjønner jeg hvorfor. For dette er, i all hovedsak, lyden av et enkelt rockeband. Med en støttespiller på keyboards, vil så godt som alle disse sangene kunne framføres live – uten å komme i konflikt med studiolyden. Sjekk stjerneskuddet «Lights of Home», og du skjønner hva jeg mener.
Eller ta «You’re the Best Thing About Me», den beste poplåta de har kommet opp med på lang, lang tid. Og det er selvfølgelig morsomt for oss nordmenn at Kygo har fått lage sin egen mix, her servert som bonuskutt. For å tilfredsstille «ungdommen»? Mulig det. Det vesentlige er at begge parter uansett kommer godt ut av det.
Etter fire-fem lyttinger, er dette hovedinntrykket: U2 er i ferd med å finne tilbake til seg sjøl. Om de stevner fram i samme stil, skal du ikke se bort fra at neste utspill er en ny «Boy»! Og da skjønner du kanskje at denne plata byr opp til en aldri så liten høytidsstund i Rønsen-heimen?
U2
Songs of Experience
Interscope/Universal
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
