Juridikum i m-l, den gang i 1968

Det mytiske året, 1968 – som egentlig ikke kom til Norge og Sverige før tidlig på ’70-tallet. Guillou drar ut i Europa.

Dette er sjuende bind i slektskrøniken om familien Lauritzen. Overklasseprega? Definitivt – akkurat som familien Guillou vokste opp i? Derom strides faktisk svensk offentlighet, et faktum som vel sier mest om Guillous stilling i den samme offentligheten.

Men det kan ikke herske tvil om at hovedpersonen Eric er Guillous alter ego. Forskjellen ligger i at Eric ble jurist, mens Guillou altså valgte journalistikken og forfatteryrket. Oppskriften er ikke like sjølbiografisk som Ketil Bjørnstads reise gjennom flere tiår, men ellers har romanene mye til felles.

Guillou fylte 24 i 1968, en alder som passer perfekt til framstillinga av Eric. De store vietnamdemonstrasjonene har begynt å bevege seg gjennom Stockholms gater, og den unge juristen finner sin plass i rekkene. Seier for FNL! Han roter seg etter hvert inn i den lille kretsen som går under navnet KFML – akkurat som sin opphavsmann - en organisasjon tilsvarende bevegelsen som her hjemme etter hvert ble til AKP(m-l).

Skildringene av de forskjellige fraksjonene på ytterste venstre er kostelig, ikke minst fortellinga om da m-l’erne kuppa jusstudentenes avis. Alt ble selvfølgelig gjennomført på «demokratisk» vis; har du mobilisert et entusiastisk flertall på 25 mot et søvnig mindretall på 21 – ja, da vinner du avstemningene.

Sånn sett var Sverige og Norge helt på linje. Marxist-leninistene sto i spissen for såkalte frontorganisasjoner, men aldri om ikke bevegelsen i virkeligheten hadde full kontroll i de forskjellige solidaritetsorganisasjonene.

Oversatt til norsk: Den sosialdemokratiske Vietnambevegelsen fikk konkurranse av Solidaritetskomiteen for Vietnam – en «breifront»-organisasjon som helt og holdent var styrt av ml-bevegelsen. I kampen mot medlemskap i EEC/EF gjentok det samme seg, da den virkelig breie Folkebevegelsen mot EEC ble utfordra av den ml-dominerte Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid. I Midtøsten-konflikten fikk den SV-dominerte Palestinakomiteen raskt konkurranse fra den ml-dominerte Palestinakomiteen.

I den svenske ml-bevegelsen ble trotskistene betrakta som de største svina, de tradisjonelle kommunistene som løpegutter for Sovjet/sosialimperialismen, og sosialdemokratiet som kapitalens lakeier i arbeiderbevegelsen. Om vi skal tro Jan Guillou, og det gjør vi – for ytterste venstre i Norge inntok så å si identiske standpunkt.

Eric søker engasjement hos Sveriges eneste kjente, progressive advokat – bare for å bli sendt videre til landets største kjendisadvokat. Hva faen? tenker Eric. Det viktigste spørsmålet han får i jobbintervjuet, er om han spiller golf. Han får jobben fordi han svarer nei – «i dette firmaet har ingen medarbeidere tid til å spille golf».

Og se så, om ikke Eric – som behersker både engelsk, tysk, og fransk – blir satt til viktig research i Tyskland. Der sitter et gigantisk farmasiselskap på tiltalebenken, anklaga for med viten og vilje å ha pusha legemidler som skapte misfostre. Hvorfor denne jobben? Fordi en tilsvarende rettssak noen måneder seinere skal finne sted i Stockholm.

Underveis blir det romantikk, selvfølgelig blir det sånn. Men hos Guillou blir disse skildringene aldri kleine; han prøver aldri å skrive verken soft eller hard porno – enten sexen utspiller seg i ml’ernes feriekollektiv eller med assistentaktoren han møter i Tyskland.

Helt mot slutten viser nettopp dette møtet seg å ha helt avgjørende betydning for neste bind. Den svenske medisingiganten Astra taper rettssaken, i det alt vesentlige på bakgrunn av Erics research, og Eric får gratulasjoner fra sin elskede, tyske aktor. I Berlin har hun nettopp gjenfunnet en gammel journalistvenninne. Ulrike Meinhof.

Så her er det bare å spenne fast sikkerhetsbeltene!

Et lite PS. Et stykke ut i romanen omtales et av Vladimir Lenins hovedverk under tittelen «Hva bør gjøres?». Dermed kan vi slå fast at oversetter Bodil Engen aldri satt sine bein i ml-bevegelsen. Jeg er i besittelse av både Oktober- og Ny Dag-utgaven. Denne boka heter «Hva må gjøres?» - og intet annet. Ellers gjør Engen en god jobb.

JAN GUILLOU
1968
Vigmostad Bjørke

Del på twitter

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.