Janove Den Store

Det er nesten ubegripelig hva han får til – Janove, fra et sted langt der ute på Vestlandet.

Det begynner å bli lenge siden jeg oppdaga Janove, en dag da 1999 så vidt hadde rukket å bli et eller annet på 2000 - en merkedag som for meg på sett og vis fikk sitt foreløpige klimaks i «Violeta Violeta». Han har fått min oppmerksomhet mellom to permer, og det er langt fra alle plateutgivelser som finner veien til min notatblokk. Men «Artisten og Marlene» fra i fjor fikk jeg heldigvis med meg.

Janove (Ottesen) – jeg syns han skal få lov å ha et enkelt artistnavn – er et særsyn i norsk popmusikk. Ikke bare i norsk popmusikk. Den som skal finne hans likemann- eller kvinne, skal leite lenge – og det langt utafor våre grenser.

Janove brøyter rydning, men steller likevel med hva man kan kalle tradisjonell låtskriving. Han driver ikke med rap & hiphop – ikke et ondt ord om verken OnklP eller Kendrick Lamar! Men Janove befinner seg i en tradisjonen som knyttes til de virkelig store låtskriverne: Elton John, Paul McCartney, Stevie Wonder, Walter Becker & Donald Fagen.

Når det kommer til selve låtskrivinga, snakker vi om alt. Det harmoniske, det melodiske, det arrangementsmessige. Det strukturelle. Hele pakka. Jeg er veldig glad i en «enkel» artist som Neil Young, men skjønner at det ligger helt annerledes type tankearbeid bak en låt som «Engel», sangen som åpner dette vidunderlige albumet.

Ofte låter Janove som en potent pianotrio + vokal. Men kommer han trygt igjennom en låt som nesten må beskrives som innslaget i en musikal? Han gjør faktisk det, også. Duetten med Ane Brun i «Våpen» er ... dristig. Men det tipper aldri over. Spørsmålet er hva opphavsmannen svarer den dagen forespørselen kommer om å innlemme sangen i en sviske-musikal? For den forespørselen kommer, garantert. Vakkert er det, uansett.

Som helhet – hvordan skal man omtale dette albumet? Litt strigla Kaizers? Ja, men nøyaktig like kreativt. Jeg er helt sikker på at Janove vil leve mye lenger enn moderne DJ’er av typen Kygo og Alan Walker. Veldig mye lenger, faktisk. Det er nemlig forskjell på pop-industriell dusinvare og ekte pop-art.

JANOVE
Hengtmann
Petroleum Records

Del på twitter

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.