Knut Reiersrud går opp nye stier
Ikke blues. Ikke jazz. Ikke rock. Knut Reiersrud.
Knut Reiersrud er ute og spiller omtrent hver kveld, sånn virker det i hvert fall for oss som observerer hva han bedriver til enhver tid. Men det er ikke hver dag han gir ut plate, i hvert fall ikke i eget navn. Og i hvert fal ikke med helt nye, egenkomponerte låter – og med eget band!
Bandet hans er suverent sammensatt. Bjørn Holm (gitar), David Wallumrød (tangenter) Nikolai Hængsle Eilertesen (bass), Andreas Bye (trommer). De spiller en type musikk de er ganske aleine om. Om jeg skal sammenligne med noe, må det bli et slags Grateful Dead – med blues i blues helt i bunnen. Men det kunne man jo også ofte sagt om Dead …
Det meste er veldig melodisk orientert. Ja, noen av disse låtene kunne blitt pur pop – om de var arrangert på annet vis. Tekstmessig har Reiersrud fått det enklere etter Trump, som han forteller til Nye takter/Dagsavisen. Det står til troende. «Everything good is bad/Everything bad is good». Fake news. Den sittende presidenten i USA har gjort livet lettere for poplyrikerne, vanskeligere for stand up-satirikerne.
For hvordan karikerer man Donald J. Trump? Det blir like vanskelig som å øke mengden botox i leppene til Lene Alexandra og Sophie Elise. Altså – komplett umulig.
I popmusikken er det allment kjent at det er lov å stjele. Men det er kanskje i kanten overmodig å rappe så godt som hele grunntonen i Jimi Hendrix-klassikeren «Hey Joe»? Langt i fra. «The Heat» er strålende låtskriverhåndverk. Den beste «Hey Joe» jeg har hørt, etter «Hey Joe». Og den står helt og holdent på egne bein.
Det er ikke hver dag du presenteres for nye plater du brenner etter å spille gang etter gang, gang etter gang. «Heat» er et sånt album.
KNUT REIERSRUD
Heat
Jazzland
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
