Kan hard core sex være "ordentlig" skjønnlitteratur?
Kitty-rapporten. Sex med fire menn på ei gresk øy. Roman. Juritzen kan dette med å provosere.
Glem Jens Bjørneboes «Uten en tråd», likeså Agnar Mykles «Lasso rundt fru Luna» og «Sangen om den røde rubin». «Kitty-rapporten» inneholder for en stor del hardcore pornografi.
Plottet er ikke veldig oppfinnsomt. En lærer tester datingsider på nettet. Alfred møter Kitty, ei dame som viser seg å ville «oppdra» en elev. En sexslave. Et møte mellom herre og mester kommer ganske sikkert til å inntreffe, men det skjer ikke i første bind.
I stedet får slaven tildelt oppgaver. Og la meg si det sånn: Her hadde Ulf Leirsteins forslag til sin 15-årige partikollega om trekantsex neppe overlevd de innledende rundene.
Sexslaven, altså den stillferdige skolelæreren Alfred, beordres til å ha sex utendørs; til å ha sex med rektor; til å ha sex med rektor og en kvinnelig kollega; til å bruke «frivillig tvang». Det hele ender i en gresk sexklubb der Alfreds venninne knapt rekker å få sagt «ja gjerne, kom til meg alle sammen», før hun betjenes av ikke mindre enn fire menn, samtidig.
Forfatteren er anonym, og forlaget beskriver vedkommende sånn: «En norsk dramatiker, velkjent samfunnsdebattant, kulturformidler og forfatter av flere bøker.»
Så har vi den gående – «Kongepudler»-jakta. Forlaget innsnevrer mulige leverandører med å skrive at forfatteren er dramatiker, for slike fins det jo ikke flust av her til lands. Men jakta er hundre prosent sikkert i gang, fra og med utgivelsesdato, 5. februar 2018.
Spørsmålet er ikke om det blir bråk, men hvor mye bråk det blir. Hvor sensasjonelt er det å lese om de forskjelligste former for sex? Nå som alt sånt ligger et tastetrykk unna for alle og enhver, til enhver tid?
Men dette er jo en roman, eller hva? Vel. Det litterære nivået er helt OK, men heller ikke mer. Spenninga i boka ligger så avgjort ikke i litterær form og kvalitet. Her er det innholdet som holder leseren våken. Sex, og bare sex.
Er det feigt av forfatter og forlag å ikke fortelle hvem som står bak? Nei. Anonymiteten er selvfølgelig et salgstriks. Sexen som beskrives er ikke dagligdags på soveværelset i Bergen eller Kautokeino, men heller ikke mer outrert enn at alle voksne mennesker veit at dette foregår, både her og der, til alle døgnets tider.
Problemet med å publisere anonymt, ligger jo i at alle i målgruppa mistenkeliggjøres. Sikt inn på «dramatiker». Niels Fredrik Dahl? Cecilie Løveid? Finn Iunker? Axel Hellstenius? Torgeir Rebolledo Pedersen? Jeg tror virkelig ikke det er Dag Solstad eller Edvard Hoem.
ANONYM
Kitty-rapporten
1:Lærling
Juritzen
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
