Sofistikert - med sofistikerte kvinner i front

Fremragende kvinner i moderne, norsk musikkliv? Det vrimler av dem.

Vi begynner med Beadybelle, et band som har vært aktive siden 1999. Plateaktuelle siden 2001-debuten «Home», og stadig med vokalisten Beate S. Lech ved mikrofonen. I PULS – som snart gjenoppstår på nettet; som puls.no – har jeg også hatt gleden av å anmelde «Belvedere», men innrømmer at jeg ikke har hatt anledning til å følge bandet tett opp gjennom den snart 20 år lange karrieren.

Det skjer ikke mye nytt denne gang, men alt er like fint. Og det er jo det viktigste. Noe musikalsk forbilde? Jeg tipper Stevie Wonder står høyt oppe på lista over favorittartister, selv om det skal sies at han har for vane å være noe mer up-tempo.

Noen vil mene at Beady Belle mest er bakgrunnsmusikk, en slags muzak. Her må jeg si meg svært uenig. Det er riktig at bandet egner seg som musikk i bakgrunnen i de fleste sammenhenger; de provoserer ingen, om du forstår. Men de er så mye mer enn som så. Her fins glimrende musikanteri, like glimrende komponering – og ikke minst like glimrende, helhetlig framføring.

Band of Gold er ute med sitt andre album, den selvtitulerte debuten kom for tre år siden. Nina Mortvedt synger, spiller keyboards og akustisk gitar, mens Nikolai Hængsle fortsatt trakterer et utall instrumenter. I tillegg viser han seg fram som en helt fantastisk produsent! Lyden han frambringer er av typen astonishing. Inni det jevnt over temmelig glatte lydbildet kommer han opp med noen aggressive gitarer som sender tankene til Robert Fripp & David Bowie, intet mindre.

I sine mest pop’ete øyeblikk ligner Band of Gold på Fleetwood Mac i dét bandets mest pop’ete perioder. Da snakker vi «Rumours» (1977) og «Tusk» (1979) – og jeg har en anelse om at Hængsle og Mortvedt vil oppfatte dette som en kompliment. I motsetning til mange andre, som går rundt og mener at Fleetwood Mac bare er så gammeldags. Feil. Mot slutten av ’70-tallet kom Fleetwood Mac opp med noe av den aller fineste popmusikken som ble skapt i det forrige århundret.

Men denne sammenligninga skal ikke dras for langt. Band of Gold minner om Fleetwood Mac i sine beste øyeblikk, og da har jeg vel sagt hva jeg mener om kvaliteten. Sofistikert pop, indeed.

Da er vi framme ved vårens vakreste utgivelse? Jeg tror det. Kristin Asbjørnsen må med «Traces of You» ha kommet opp med det vakreste love-albumet siden … Kan jeg komme på noen gjennomført kjærlighetsplate som overgår dette? Nei. Dette er havet, døden og kjærligheten – den følsomme, den nære, den bitre, den som kommer døden nær. Hele tida – love, love, love.

You are filling my world with your abscence. Ja da, du har kanskje hørt det før – närast är du när du er borta. Men det er så ubeskrivelig vakkert i Kristin Asbjørnsens utgave, og for all del – dette er en helt ny sang. Hun har skrevet alle låtene sjøl, og får i første omgang musikalsk følge av gitaristen og produsenten Olav Torget. Han trakterer også konting, et instrument med opphav i Vest-Afrika. Du skjønner at dette har blitt et helt spesielt album?

Musikken var opprinnelig et bestillingsverk til Global Oslo Music i 2016, og det «globale» forsterkes gjennom Suntou Susso, en gambier som spiller kora og som i tillegg synger fantastisk fint.

Susso og Torget er helt avgjørende for sluttresultatet, men dette er selvfølgelig i første omgang Kristin Asbjørnsens verk. Jeg håper ikke denne kunstneriske suksessen fører til at hun slutter å eksperimentere i retning jazz, men det er ingen tvil om at «Traces of You» har et mye bredere nedslagsfelt enn hva hun fram til nå har henvendt seg til i sin karriere.

Om hun får anledning til å reise verden rundt med denne musikken, er det vel fortjent. Og publikum vil elske det, uansett hvor på kloden den måtte framføres. Folk vil gråte like mye når de hører «Goodbye», enten de måtte befinne seg i en iglo oppe i isødet eller ved en glovarm strand i sydlige strøk.

Livet? spurte Odd Børretzen. Ja, livet er jo så svært, svarte han. Kristin Asbjørnsen favner det. Ja, faktisk - hele livet.

BEADY BELLE
Dedication
Jazzland/Musikkoperatørene

BAND OF GOLD
Where’s the Magic
Jansen Records

KRISTIN ASBJØRNSEN
Traces of You
Global Sonics

Del på twitter

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.