Minst like bra som Bruce Springsteen!
Den største maktdemonstrasjonen i skandinavisk rock jeg har vært vitne til? I skrivende stund oppleves det sånn.
Lars Winnerbäck leverte en drøm av en konsert. Og for en livescene Oslo har fått! Salt har blitt en praktfull arena, med plass til 5000 publikummere. Bortimot stinn brakke i går kveld, og aldri mer enn fem minutter ventetid i hvilken som helst kø. Sola gikk ned i vest idet Lars Winnerbäck kom på scenen. Alt lå til rette for en perfekt kveld. Når sant skal sies, ble den vel perfekt pluss.
Men la meg ikke glemme supportbandet: Frida Ånnevik, med et suverent band i ryggen. Live framstår hun mindre eksperimentell enn på plate. Mer publikumsvennlig, om du vil – i hvert fall for brede lag av folket.
Allerede i forkant av tredje låt gjør hun forsøk på å dra i gang allsang. «Her vi bor, her bor», synger hun – og får faktisk etter hvert folket med seg. Den verbale innledninga til allsangforsøket er illustrerende for Ånnevik på scenen.
- Jeg har alltid hatt problemer med «Ja vi elsker», fordi jeg alltid har vært andre-alt.
Altså temmelig dyp kvinnestemme. Men altså; Frida Ånnevik er ekstremt flink til å kommunisere fra scenen. Som når hun introduserer en Janis Ian-cover:
- Om jeg ikke har fått heteslag husker jeg alle versa. Lykke til til meg!
Noe vanskeligere er det å forstå introen til «Den siste» - om å være nødt til å danse swing til en låt som går i tre. Da er det litt rart å spille en låt som går i fire. (For de musikalsk skolerte: 1 – 2 og – 3 – 4.) Men det låter strålende!
Det tar tre kvarter å få på plass rigget til Lars Winnerbäck, og jeg skjønner raskt hvorfor. Dette skal ikke bli noen «trubadur-aften». Dette blir mye tyngre enn hva vi har hørt på live-skivene «Ett slags liv» og «Vi var där», faktisk nærmere «Lars Winnerbäck live for dig» fra 2001.
Tenk full-elektrisk Ulf Lundell, med någo attåt. To gitarer ved siden av sin egen, inkludert gitarhelt a la Janne Bark. Legg til Therese Johansson. Innimellom spiller hun akustisk gitar, men først og fremst er hun vokalist. Hun topper sitt innslag i «Om du lämnade mig nu», men har åpenbart vokst inn i rollen som uunnværlig i dette bandet.
- Vi skall åt samma hold! synger Lasse. Du syns kanskje det kan minne om en viss amerikaner? Du er på rett vei: Lars Winnerbäck er like god som Bruce Springsteen!
Vi får hva som låter som en evig hitparade. Bandet gir bånn gass i «Gå med mig vart jeg går», «Elden» og «Stockholms kyss», mens publikum går bananas til tonene av «Ingen soldat», «För dig», og «Hugger i sten».
Alle svenskene som jobber som servitører i Oslo hadde bedt om fri i kveld, og de fikk mye mer enn de kunne ha håpt på – inkludert fire ekstranumre. «Tok du mig med storm i kveld?» synger Lasse.
Om han gjorde. Dette ble en sånn kveld der du som publikum rett og slett forlater konsertarenaen med følelsen av dyptfølt takknemlighet. En sjelden opplevelse.
LARS WINNERBÄCK
Salt
4. august 2018
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
