Arild Rønsen

Solid Paul McCartney

Relevant popmusikk? Paul McCartney har aldri slutta å være relevant.

Paul McCartney (76) fortsetter å levere fine album. Det går litt lenger mellom hver utgivelse, men medregna noen live-album er dette hans 38. utgivelse etter at han slutta i The Beatles! Innføring i det britiske NAV-registeret synes ikke å stå på agendaen.

«Egypt Station» kommer i etterkant av det helt OK-albumet «New» (2013), men jeg velger å oppfatte det som en slags oppfølger til den helt fantastiske trilogien «Chaos and Creation in the Backyard» (2005), «Memory Almost Full» (2007) og «Kisses on the Bottom» (2012).

I vinylformat lanseres dette som et dobbeltalbum. Da får vi tåle noen hvileskjær. Kanskje har han hatt lyst til å markere 50-årsjubileet for det legendariske dobbeltalbumet «The White Album» med The Beatles?

Macca er som vi veit en fyr som bryr seg. Vegetarianer av hensyn til våre dyr; demonstrant i New York for nye våpenlover; mannen som stiller opp for brannvesenet etter katastrofen 11. september 2011. Mange vil sikkert oppfatte det som naivt å gi en ny låt navnet «People Want Peace», men «All You Need is Love» og «Give Peace a Chance» har vel historisk sett gjort nytta si? Og så er det jo sant: Folk flest ønsker seg en fredelig verden!

I all hovedsak er «Egypt Station» et oppstemt album. Love and peace and understanding. De fleste sangene er drevet av den underkjente pianisten Paul McCartney. På pianokrakken er han en sann mester. Vi kunne ane det i siste halvdel av The Beatles-karrieren, men i solo-karrieren har han mer og mer stått fram som pianist. På merkelig vis har han skapt sitt eget piano-sound, og en lett gjenkjennelig fraseringsteknikk. Kanskje har det noe å gjøre med at han er venstrehendt?

Alle sangene er lett gjenkjennelig Paul McCartney, men vi får noen overraskelser underveis. Eller – overraskelser? Det er vel på grensa til det fornærmende å bli overraska over en mann som står bak så vidt forskjellige låter som «She Loves You», «Fool on the Hill», «Yesterday», «Helter Skelter» og «Live and Let Die»?

Det er vanskelig å ikke la seg imponere – og det handler ikke om at han etter hvert har blitt en ganske gammel mann. Paul McCartney slutter tilsynelatende aldri å levere på aller øverste nivå. Og da tilgir jeg ham at han har valgt den kjedeligste sangen som første singel.

PAUL McCARTNEY
Egypt Station
MPL Communications/UMG Recordings


Share
|

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.