Dystopi er bare fornavnet
Vil Europa se ut som en slagmark om 30 år? Der London og Paris ligger i grus?
Dette er en av de rareste bøkene jeg har lest. Og jeg har lest mye rart, også tidligere utgivelser signert Gert Nygårdshaug. Dette er femte og siste bok i en serie der hovedpersonen heter Mino. Jeg har ikke lest de fire første – som har solgt i svimlende 450.000 eksemplarer – men noterer at Mino denne gang opptrer som en beskjeden biperson.
Jeg har lest i noe som for meg føles som et langtekkelig jafs – sammen med Lene Lauritsen Kjølners «I de beste sirkler» (Juritzen), og John Harts «Mørkets Testament» (Font). Jeg tror jeg konkluderer med at handling som ofte finner sted i det overnaturlige kanskje ikke er ment for meg. Men Stephen Kings murstein «De Sovende» (Juritzen) ligger på vent, og jeg skal gi den en sjans.
Gert Nygårdshaug har i «Zoo Europa» kommet fram til år 2050. Alt har gått galt. Borgerkriger har lagt London og Paris i grus (bare Eiffeltårnet står igjen!); etterkommerne av han du veit, ABB, har herja fritt; Old England har blitt tropelandskap; hele Afrika er på flukt (faktisk et tenkelig scenario, og Nygårdshaug har fått rett ved tidligere anledninger!); båtfly svever i ørkenen; vannet i havet er forgifta.
Og verst av alt: Over alt er det bare skog. Skog, over alt. Og her finner vi vitenskapsmenn på vandring, herremenn som har sett seg nødt til å flykte fra et kloster. Til en klode som ligner en gedigen zoologisk hage!
Jeg greier ikke helt å følge med, men ser klare likhetstrekk til Jo Nesbøs versjon av «Macbeth». De fleste forfattere skriver med utgangspunkt i egne erfaringer – jamfør søstrene Vigdis og Helga Hjorts romaner. Nygårdshaug skriver om en tenkt framtid, og som sagt – han har ved tidligere anledninger fått rett i sine dystre spådommer.
Det blir i overkant mye fabulering for meg, men kanskje skal boka leses som når man lytter til frijazz. Den sjangeren er det også tidvis vanskelig å følge med i. Men den som følger med, finner tidvis ting man ikke ellers ville ha funnet.
Muligens er dette en god oppsummering: «Mennesket trodde det eide jorden. Men kloden vår fikk feber av alle menneskene.»
Man kan bli religiøst anlagt av mindre.
GERT NYGÅRDSHAUG
Zoo Europa
Cappelen Damm
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
