3 x 3 hurra for The Last Hurrah!!
Platebransjen har samla seg om fredag som utgivelsesdag. Da passer det vel å oppsummere en søndag formiddag?
Mye bra – og vi kan gjerne starte med Thomas Dybdahl. Jeg tipper det er tilfeldig at albumet kommer ut i oktober måned, for dette er ingen naturlig forlengelse av hans legendariske oktobertrilogi – selv om du jo veit hva du får med Dybdahl foran mikrofonen.
Han dro til Los Angeles, der han fant et knippe utsøkte samarbeidspartnere. Larry Klein (Joni Mitchell, Melody Gardot) sitter i produsentstolen, mens lydbildet preges av gitaristen Dean Parks (Steely Dan, Michael Jackson). Alle impliserte har skjønt hva Dybdahl er ute etter. Her er det ikke mye bråk; alt skal være helt nede. Et gjennomført nydelig album.
THOMAS DYBDAHL – «All These Things» (Petroleum)
The Northern Belle er ute med sitt andre album, og byr ikke på overraskelser av noe slag. Tenk deg en blanding av Lady Antebellum og Somebody’s Darling. Friksjonsfri pop/country. Vakker flerstemt sang a la First Aid Kit med tromsøværingen Stine Andreassen i førersetet.
Problemet er at musikken blir snill, snillere, snillest. Lydbildet er hovedsakelig akustisk, ikledd en stillegående elektrisk gitar. En fiolin fungerer som kledelig krydder. Kunne albumet vært spilt inn av The Mamas And The Papas for femti år siden? Så absolutt – og det er ikke noe feil med det. Tvert imot; det er befriende at moderne band holder god avstand til det plagsomt konforme EDM-soundet.
Håndverket er altså på plass, men da kommer vi til smak og behag. Med unntak av vakre «Never Seen You So Clear» er dette i mine ører drepende kjedelig. Inn i det ene øret, ut av det andre.
THE NORTHERN BELLE – «Blinding Blue Neon» (Vestkyst Records)
Vamp hviler ikke på laurbærene. Med stadig vekslende vokalister, har Øyvind Staveland gjennom flere tiår holdt et fast grep om taktstokken. Har dette bandet noen gang levert noe dårlig eller middelmådig? Jeg kommer ikke på noe slikt.
Det hviler noe dystert over denne firespors EP’en. Fiolin-riffet i «Byen ved havet» er direkte skummelt! De gjør alt så forbanna riktig; steelgitaren, blanda med fele, i «Den fremmede» er like stilig som om Tom Waits skulle hatt regien.
Ida Maria på kav østlandsk sammen med skarre-r’ene til Vamp? Funker som ei kule.
VAMP – «Brev» (TBC Records)
Guruen i Bergens musikkliv gjennom flere tiår, HP Gundersen, er aktuell med bok denne uka. Men her skal det handle om den nye plata til bandet han leder, The Last Hurrah!!. HP Gundersen leverer bestandig, men dette må være høstens foreløpige sensasjon på den norske platefronten.
Sjangerblanding faller ikke alltid heldig ut, men musikken The Last Hurrah!! presenterer er en cocktail av aller ypperste slag. Upper Ten. Avansert pop/rock er grunnlaget, men her finner du også innslag av solid jazzimprovisasjon, cinematisk materiale – og easy listening-blåsere a la Burt Bacharach!
Det er rett og slett nesten ikke til å tro, hva HP Gundersen har kommet opp med denne gang. Ukas klare vinner!
THE LAST HURRAH!! – «Los Angeles» (Rune Grammofon)
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
