Look now, mener Elvis. Se opp, sier jeg.
Klodens mest sofistikerte rock’n’roll’er?
Han ble i sin tid plassert i båsen for «pønk». Det hadde mest med årstallet for debuten å gjøre – 1977. Det var feil den gang, og har blitt mer og mer feil med åra som har gått.
Gjennom samarbeid med blant andre Burt Bacharach og Paul McCartney har Elvis vist seg fram som en stadig mer komplisert komponist. Lenger unna «pønk» er det faktisk vanskelig å komme i popmusikken. Noen ganger gjør han det unødvendig vanskelig for seg sjøl, men når det funker – ja, så funker det noe så alvorlig.
De fleste låtene er piano-drevet; sånn sett går han hånd i hånd med 2000-tallets Paul McCartney. Ellers snakker vi om et streit rockeband, ispedd litt farfisa-orgel. Tidvis større orkestre med strykere og blåsere. Mye koring, kombinert med kompgitarer i retning Motown.
Han modulerer – skifter toneart – som mannfolk flest skifter skjorter. Men han får det på finurlig vis alltid til å låte pop! Det samme med det rytmiske. Du skal være våken om du vil slå trommer for Elvis Costello!
Er det mulig å gi ut et pop/rock-album med komposisjoner som utelukkende er henta fra øverste hylle? Ja, og det må som regel en Elvis til for å bevise det.
ELVIS COSTELLO
Look Now
Concord Records
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
