Ol' Blue Eyes - mer enn en smak av honning
Den beste vokalisten i populærmusikken de siste 70 åra? Ol’ Blue Eyes ruler.
På strømmetjenestene lanseres nå «Sings for the Lonely» i utvida versjon. Noen re-mixer i stereo, noen alternative opptak fra det som fant sted i studio i 1958. Uansett utgave – i sentrum står Frank Sinatra og hans vidunderlige stemme.
I musikalsk-teoretiske termer vil jeg tippe han ligger et sted mellom baryton og tenor. Et sted mellom Johnny Cash og Elton John, nærmest Cash. Sinatra er kjent for sin timing, men dette albumet er først og fremst en oppvisning i stemmekontroll.
Han synger nemlig veldig vanskelige låter, sett fra en vokalists ståsted. Men han er aldri i nærheten av å synge én sur tone. Du kan spørre hvem du vil av dagens super-vokalister hvor vanskelig dette er. Chris Cornell, Paul McCartney, Paal Flaata, Thomas Dybdahl, Michael Bublé, Bono, Eddie Vedder, Ed Sheeran, Andrea Bocelli. Alle vil svare at dette er next to impossible.
Sinatra synger i front av et stort orkester. Som gammel trompetist kommer dette som et sukk; å – som jeg skulle ønske jeg satt i dette bandet! Men våren 1958 var jeg dessverre bare to år gammel!
Får vi noen gang oppleve en lignende vokalist? Kanskje, og det er jo lov å håpe. Men foreløpig har vedkommende ikke meldt seg.
FRANK SINATRA
Sings Only for the Lonely
Capitol Records/EMI
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
