Om damer med stokk kan synge? Oh boy, they can!
Grumsete vokal. Vakkert. Vakkert. Vakkert. Hennes aller beste album?
Marianne Faithfull fyller 72 år i romjula. Det tør være vel kjent at hun har et levd liv bak seg. Sånn høres hun også ut. Og takk for det. Dette albumet er et gjennomført praktfullt stykke arbeid.
På ’60-tallet fikk hun «As Tears Go By» servert på fat av Keith Richards og Mick Jagger. Hun har altså et og annet å takke The Glimmer Twins for, men i dag lager hun mye finere musikk enn hva de som sendte henne ut i rampelyset for 50 år siden gjør.
(Et nytt Stones-album sies å være rett rundt hjørnet! Og jeg gleder meg!)
«Negative Capability» inneholder for det meste helt nye sanger. Men vi får en ny versjon av «As Tears Go By», og en nydelig tolkning av Bob Dylans «It’s All Over Now, Baby Blue».
For å si det enkelt: Dette er selve tonen i albumet. Dette er ikke rock’n’roll. Dette er visekunst på sitt aller ypperste, servert i nedtona pop/rock-drakt. Piano – gitar – trommer - cello.
Årets beste voksen-pop-album? Kanskje. Hun kjemper med Rosanne Cash. Hun kommer jeg tilbake til i morgen. It’s a thin line between americana and british adult pop.
MARIANNE FAITHFULL
Negative Capability
BMG
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
