Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Madonna er faktisk seg sjøl lik - imponerende

Har Madonna noe å by på, 35 år etter «Like a Virgin»?

Inngangen til dette albumet kunne neppe blitt mer elendig, i hvert fall ikke for oss europeere. Opptredenen i Tel Aviv under finalen i Eurovision Song Contest var mildt sagt en begredelig affære. Hun sang rett og slett riv ruskende falskt. Det skyldes på problemer med det såkalte In-Ear-systemet; hun hørte visstnok ikke seg sjøl – og da er det vanskelig å synge reint.

Problemet er at dette tekniske problemet synes å henge ved Madonna. Hun sang like riv ruskende falskt på Valle-Hovin for noen år siden. Det meste tyder med andre ord på at Madonna er en av de internasjonale stjernene som har tjent mest på auto-tune i studio.

Men hun er fortsatt kontroversiell, og vågal. Det var modig gjort å argumentere for et fritt Palestina i Tel Aviv, om enn på sedvanlig og obskurt Madonna-vis. Husk «Like a Prayer». Og denne dama lar seg ikke tie: «People tell me to shut my mouth/But I’m not being burned.»

Jeg veit av erfaring at det kan være slitsomt å lese mye tekst i en plateanmeldelse. Men hold ut, dette er krutt:

I will be gay, if the gay are burned
I'll be Africa, if Africa is shut down
I will be poor, if the poor are humiliated
And I'll be a child, if the children are exploited

I'll be Islam, if Islam is hated
I'll be Israel, if they're incarcerated
I'll be Native Indian, if the Indian has been taken
I'll be a woman, if she's raped and her heart is breaking

Jeg hadde gleden av å oversette Christopher Ciccones biografi om sin tidvise arbeidsgiver, «Min søster Madonna» (Schibsted 2008). Hun har i sannhet gjort mye rart i sitt 60-årige liv, men hun har sannelig levd opp til lyrikken i «Killers Who Are Partying»:

I know what I am/And I know what I’m not

Til musikken. Hun har bosatt seg i Portugal, og det høres. Mye latin-inspirerte rytmer. Jeg er ikke fan av denne type musikk, men dette er selvfølgelig utelukkende et spørsmål om smak og behag. Liker du tradisjonell Madonna og latinrytmer – da er dette albumet nærmest alt hva du kan ønske deg. Alt låter ytterst moderne, som om produsenten satt der og jobba med Christina Aguilera eller Shakira. Og for all del – her er flust av «vanlig», vestlig pop og disco.

Jeg er alt i alt imponert, ikke minst over det faktum at hun definitivt – enn så lenge – har tatt farvel med det nord-amerikanske hit-markedet. Også det er modig gjort av ei dame som fant fame midt på Manhattan.

Godkjent +.

MADONNA
Madame X
Boy Toy/Interscope

---

|