Ulf Lundell er tilbake. Og det med et brak!
Det var vel flere enn meg som stilte seg noe undrende til fjorårets «Skisser». Det er liksom ingen menneskerett å offentliggjøre dagboksnotater, ikke en gang for Ulf Lundell. Men her kommer mange av skissene, i bearbeida form. Sånn vil vi ha det.
Vi har alltid visst hvor vi har Ulf Lundell i det politiske landskapet. Venstresida. De som måtte ha vært i tvil, kan gå tilbake til «Rödt». Nå er han mer eksplisitt enn på lenge. Han langer ut mot religionsfanatikere og ny-nazister – «nasserna». Lundell veit kanskje ikke helt hvordan vi skal håndtere dem, og som vanlig peker han ikke ut den rette veien – det er ikke hans stil. Men han veit at de marsjerer! Igjen! Og det vil han ha seg frabedt! Hvor faen kommer alle de mørke kreftene fra?!
Min eneste innsigelse mot dette albumet er spartansk bruk av synth-«blåsere». Ulf Lundell og hans management bør ha penger nok til å bruke levende saksofonister og trompetere i studio. En "levende" saksofon får forresten spille en vesentlig rolle noen steder, men altså ikke i de "ferdigprogrammerte" arrangementene.
Ellers er dette tipp topp. Feiende rock ‘n’ roll og akustisk orienterte ballader i skjønn forening. Og, som du vel har fått med deg – med tekster som forsiktig sagt er up to date.
Glemte jeg å si at han i god Dylan-tradisjon også framfører (nesten) streit blues? «Definitivt religion». Seig blues. Glimrende.
ULF LUNDELL
Tranorna Kommer
Parlophone/Warner
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
