Historien om Apollo 11 – årets krimbok?
Vi veit alle hvordan det ender. Likevel er det hårreisende spennende!
Det fins mange milepæler i menneskehetens historie. Ilden – Hjulet – Spinning Jenny – Henry Ford – Grammofonen – Telefonen - Internett – Smarttelefon. Men det fins ingen konkurranse når det kommer til hvem som har stått for den største ingeniørtekniske bragden så lenge homo sapiens har eksistert. Vi snakker om den «gjengen» som sto bak landsettinga av mennesket på månen. Og det var mange av dem – 400.000 i tallet! Som fikk ufattelig mange tusen milliarder dollar til disposisjon!
 MÅNELANDEREN: Ble snudd, og kopla til kommandoseksjonen - på vei til månen, i fritt rom. Foto: NASA |
«Eagle» landa på månen 21.17 norsk tid, 20. juli, 1969. Neil Armstrong tok menneskehetens første steg på en fremmed klode 03.46, 21.juli. Amerikanerne hadde vunnet romkappløpet.
Og hvilket kappløp det var! Sovjetunionen gjorde faktisk forsøk på å snike seg forbi noen timer i forveien. Sonden Luna 15 ble sendt med mål månens overflate. Den skulle inn i månebanen klokka 13.00 Moskvatid – én dag etter oppskytinga av Apollo 11. Oppdrag: Hente hjem «månestøv», og få materialet tilbake til moder jord før Apollo 11 rakk hjem.
Det gikk ad undas - og om Luna 15 hadde lykkes, ville bragden uansett aldri ha kunnet måle seg med det amerikanerne var i ferd med å gjennomføre. En liten gravemaskin er noe ganske annet enn to levende mennesker på månens overflate!
Romkappløpet har røtter helt tilbake til andre verdenskrig, og faktisk før det. Det hele starta med en kamp om hvem som var i stand til å bygge den avgjørende bomba. De som leda arbeidet på sovjetisk side ble for en stor del henretta under Moskvaprosessene på 1930-tallet. I Tyskland hadde Wernher von Braun meldt seg inn i Waffen-SS - mest av vitenskapelige årsaker, om vi skal tro ham. Han var ansatt som ingeniør – en jobb Hitler selvfølgelig var helt avhengig av.
 WERNHER von BRAUN: Venter på oppskytninga av sitt mesterverk, Apollo 11. Foto: NASA |
Kappløpet starta for alvor i 1951, da Sovjet sendte hundene Dezik og Tsygan ut i rommet i 4200 km/t – og de landa friske på jorda! Neste skritt kom i 1957, da russerne sendte det første menneskeskapte objektet i bane rundt jorda. Det opprinnelige navnet på objektet var R-7, men ble fort til «Sputnik». Hunden Laika døde om bord i en oppskytning samme år, men 12. april 1961 kom revolusjonen som rysta hele den vestlige verden: Jurij Gagarin ble skutt opp i bane rundt jorda, og landa på jorda 1 time og 48 timer etter oppskytning.
Var den sovjetiske formen for kommunisme rett og slett i ferd med å vinne? Den som er teknologisk overlegen, er vel overlegen i det meste?
USAs 35. president, John F. Kennedy, ville det annerledes. 25. mai 1961 holdt han sin berømte tale: «Jeg mener at denne nasjonen bør forplikte seg til å nå det mål, før dette tiåret er omme, å landsette et menneske på månen og returnere det trygt til jorden.»
Presidentordren var ikke til å misforstå: Go to start! Mennesket skulle til månen, 386.000 kilometer ut i verdensrommet – og tilbake igjen. Og så skjedde, mirakuløst nok. Vi husker «peace in our time» og et par andre statements. Men den mest berømte setningen fra det 20. århundre stammer fra astronauten Neil Armstrong: «A small step for (a) man/A giant leap for mankind.»
Noen mener det som skjedde julaften 1968, i historisk lys, vil ha enda større betydning. Da kunne vi høre de tre første menneskene i vår historie snakke i radio, mens de svevde i bane rundt månen. I tur og orden leste de fra første del av 1. Mosebok. De var vitne til jorda i soloppgang: «It’s beautiful!»
 JORDA, sett fra månen: It's beautiful! Foto: NASA |
Bare 20 prosent av menneskene som levde på jorda i juli 1969 er fortsatt i live. Intet menneske har satt sine bein på månens overflate siden 1972. Donald J. Trump varsler nye amerikanere på månen i 2024, da som en mulig base for en ferd som vil landsette mennesket på Mars. Mitt tips er at Kina kommer ham i forveien, men spennende blir det!
Skjedde virkelig Apollo 11 i juli 1969? Eller var det et Hollywood-stunt? Noen idioter er faktisk så dust at de mener det. Konspirasjonen er så gjennomført tullete at det strengt tatt er unødvendig å bruke tid på den. 400.000 mennesker involvert, som har holdt kjeft i 50 år!?!
Men ekspedisjonen er smått uvirkelig: Å starte på toppen av en 111 meter høy rakett som forbrente 13,5 tonn drivstoff i sekundet. Å snu kommandoseksjonen i fritt rom, for så å kople den til månelanderen. Å lande på månen med mindre enn 19 sekunder drivstoff igjen i tanken. Å stige opp igjen, for å koples til kommandoseksjonen. For så å lande som tre friske mennesker på jorda.
Det er virkelig nesten ikke til å tro. Men det er altså helt sant.
DAVID WHITEHOUSE
Apollo 11
Den dramatiske historien om romkappløpet og månelandingen
Font forlag
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.