Det skjer ikke hver dag, at jeg anmelder ei barnebok. Så er det heller hver dag Paul McCartney opererer som forfatter for småttisene.
«Hei Bestebra» er en kortfatta historie om fire småtroll og deres bestefar. Bestefar er i besittelse av en magisk kompassnål og en drøss postkort som med et fingerknips tar Lucy, Tom, Em og Bob til de merkeligste steder – sammen med Bestebra.
Ungene får peke på hvert sitt postkort, og – kræsj, bom, bang! Så var ingenting som før! Først kommer de til en «gylden strand der vannet er helt perfekt». «’Flyvefisk», hvisket Lucy. Jeg håper vi ikke styrter!’» Likevel er alt fryd og gammel, helt til de overfalles av en bøling med krabber.
Da bringer kompassnåla dem til et «ørkenlandskap fullt av piggete, grønne kaktuser». Der møter de en cowboy, og det ender med at Bestebra må fange Tom med lasso!
Og gjett – kræsj, bom, bang! Så befinner familien seg høyt oppe i en åsside sammen med fredelige kuer, og Bestebra finner fram gitaren. Men fred og ro forstyrres av en overraskende fare – snøras! De reddes imidlertid av sveitsiske kuer: «’Sveitsiske kuer er usedvanlig gode flygere! sa Bestebra.’»
Til slutt er de trygt hjemme hos Bestebra – «tennene var pusset, ansiktene vasket, og de lå allerede under dynen».
Kathryn Durst laget fantastiske tegninger, mens oversettelsen er ved Lars Saabye Christensen. Han skriver et etterord som vel målt i antall tegn er lengre enn all teksten i boka. Her skriver han mest om sitt møte med «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band» - og kanskje er alt Sersjant Pepper roter seg opp i mye av det samme som Lucy, Tom, Em, Bob og Bestebra opplever?
Det er lenge siden jeg har lest barnebøker, men så vidt jeg kan forstå er dette en kostelig historie – for store så vel som for små. Mest for småtrollene, naturligvis.
PAUL McCARTNEY
«Hei Bestebra!»
Cappelen Damm
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.