Chrissie Hynde - The Pretenders i egen, høye person. Nå som jazzvokalist, til og med på fransk. Vidunderlig!
Hun har drevet sitt Pretenders i snart fire tiår, og det har vel aldri ligget i korta at Chrissie Hynde (68), godt inne i normal pensjonsalder, skulle gi ut et jazzalbum. Men – som det gjerne heter i jazzkretser – er’e jazz?
Det kommer helt an på hva man legger i begrepet jazz. Hvis du mener musikk hovedsakelig basert på improvisasjon – en helt grei definisjon – så er dette ikke jazz. Musikken er strikt arrangert og tilrettelagt via et brassband og et solid innslag av strykere. Chrissie Hynde i front synger, om ikke etter noter, så etter strengt nedskrevne melodilinjer. Omtrent som Frank Sinatra – og han var vel jazz? Er Cassandra Wilson pop eller jazz?
Albumet består i all hovedsak av coverlåter – i original tapning presentert av så ulike artister som The Beach Boys, Nick Drake, The Kinks, Frank Sinatra, John Coltrane og Charles Mingus. Da blir spørsmålet om Chrissie Hynde evner å gjøre disse sangene til sine egne? Svaret er et ubetinga ja.
Hun avslutter på fransk, og jeg som knapt er i stand til å bestille en liten øl i Paris syns det høres ut som proper språkføring. Og om jeg kjenner perfeksjonisten Chrissie Hynde rett, er dette fransk som franskmennene glatt godkjenner. I dette prosjektet er intet overlatt tilfeldighetene.
Jeg tror jeg oppsummerer noenlunde presist, om jeg sier at stemninga er som en miks av Chet Baker, Elvis Costello og Burt Bacharach. Pop eller jazz? In fact, I don’t care. Bra er det, uansett.
CHRISSIE HYNDE with THE VALVE BONE VOE ENSEMBLE
«Valve Bone Woe»
BMG
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.