Arild Rønsen som pønker?
Hard core pønkere vil helt sikkert protestere. Så la meg begrense meg til å mene at disse fem sangene er relativt hard, hurtiggående rock. Innspilt og utgitt på albumet «Midt i byen» i 1983. Med pønka, politisk brodd.
Bandet var Vidar Øverli (trommer), Arne Vevle (bass), Torfinn Strømsmo (gitar), Arild Rønsen (vokal og piano) – vel, på disse låtene var det vel ikke ofte plass til et akustisk piano? Jens Wendelboe står for alle brass-arrangementene, mens koringa besørges av trioen Rita Westvik/Hilde Midtstue/Arild Rønsen. Saksofon: Morten Halle. Synthesizer: Brynjulf Blix. Produksjon/teknikk: Haakon Manheim/Arild Rønsen. Coverdesign: Christen Hvam.
«Magnet» er et desperat rop fra en ungdom som på ingen måte finner seg til rette her i livet. Teksten er skrevet av poeten Rune Berg. Musikken er signert Arild Rønsen og Svein Wego – et tospann som da 70-tall ble til 80-tall fronta det sagnomsuste bandet Bakruz.
«Jeg få’kke tenke i fred» er inspirert av «natta til 1. mai-opptøyene» i Oslo på begynnelsen av 80-tallet. Og ja – det ligna på krig i hovedstadens gater. Tåregassen lå tjukt over strekninga Østbanen – Slottet, og juvelerne langs Karl Johan barrikaderte sine dører og vinduer. Det nærmeste Oslo har kommet Paris i moderne tid. Trioen bak låta er nok en gang Berg/Wego/Rønsen.
«Bruke henda og huet» er tekstmessig prega av en populær parole på 70-tallet: «Brenn karakterbøkene!» Den ble fremma av Rød Ungdom – den gang under ledelse av blant andre Bjørgulv Braanen og Arild Rønsen. Parolen har muligens ikke stått seg så bra sett i historias lys, men tekstforfatteren er veldig fornøyd med denne setninga: «Ludvig var konge, Napoleon var keiser/Men hva faen bryr det meg, når jeg vil bli sveiser?» Og musikalsk sett er vel dette reinspikka pønk? Kanskje med en litt for flink gitarsolo? Tekst og musikk: Arild Rønsen.
«Sånnja» er et merkelig stykke musikk. Teksten er nok en gang «Rød Ungdom», mens musikken er overraskende sofistikert. Rock ‘n’ roll i bånn, men en glimrende saksofon-solo oppå et solid brass-arrangement sto ikke på den daglige menyen i hovedstadens rocke-kretser tidlig på 80-tallet. Og introen? Akustisk piano, vokal oppe i Sølvguttene-sfæren og en nydelig synthesizer innevarsler vel strengt tatt en ballade? Så blir alt snudd på hodet. Jeg mistenker at Paul McCartney var en viktig musikalsk inspirasjonskilde.
«Se på meg!» er nok et produkt av arbeidet til trioen Berg/Rønsen/Wego. Ungdomsopprør. Samfunnet er no’ dritt. Hvorfor i helvete kan ikke noen se på meg? Helt og holdent i tradisjonen til Veslefrikk.
Tilgjengelig på Spotify og Tidal.
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
