Det umulige pengebevist - forord
Jeg har hørt gjennom lydbåndopptakene fra Treholtsaken i sin helhet. Langt bortimot 200 timer. Det mangler noen minutter her og der i materialet som i fjor endelig ble frigitt, men jeg er ikke mer konspiratorisk anlagt enn at jeg antar dette skyldes menneskelig feil. Det er mulig å glemme «record»-knappen en gang eller to i løpet av en to måneder lang rettssak.
Jeg har vært mest opptatt av «pengebeviset», og i den forbindelse er så vidt jeg kan forstå alt dokumentert. Den som vil vite hva som ble sagt i Eidsivating lagmannsrett om pengefunnene i Arne Treholts attachékoffert – ved de ulovlige ransakingene i hans leilighet 17. mai og 22. august 1983 – anbefales å finne fram til avhørene som fant sted i Eidsivating lagmannsrett under rettssakens 27. dag. Da står nemlig «innbruddstyvene» Leif Karsten Hansen og Arne Gunnar Solemsjø i vitneboksen.
Det handler om simpelt innbrudd, men jeg skriver likevel «innbruddstyvene» i anførsel. For Hansen og Solemsjø brøyt seg jo ikke inn i Treholts leilighet på eget initiativ. De agerte på ordre fra sin overordnede, overvåkningssjef Ørnulf Tofte. Om de kunne protestert? Jeg aner ikke. Aktor, statsadvokat Lasse Qvigstad, hevder til og med i retten at dette handler om «helt lovlig ransaking». Han sier dette, idet han i rettssakens innledning varsler at han i utstrakt grad vil forlange lukket rett, av hensyn til rikets sikkerhet. Og, for all del: «Ikke fordi overvåkningspolitiet gjør noe ulovlig. Selvsagt ikke.»
For ordens skyld: Det er i ettertid ettertrykkelig slått fast at ransakingene i Arne Treholts leilighet var ulovlige. Det dreide seg om simple innbrudd. Rettens administrator, Astri Rynning, henviste underveis til en «hemmelig instruks», uten å definere begrepet nærmere. Ikke veit jeg hva denne instruksen innebærer, men ingen bestrider i dag at det handla om to ulovlige innbrudd. Legg til at overvåkingspolitiet leide seg inn i etasjen over Treholts leilighet, og derfra installerte et videokamera som ga innsyn til ekteparet Treholt/Storækres soverom – og Qvigstads «helt lovlig ransaking» settes i sitt rette lys.
Så hvorfor er ikke de illegale handlingene blitt rettslig forfulgt, etter at de ble avslørt? Ikke godt å si, annet enn at det høyst sannsynlig ble for belastende – både for påtalemakt og politi. Som Lasse Qvigstad formulerte det i retten: «Ikke fordi overvåkningspolitiet gjør noe ulovlig. Selvsagt ikke.»
Juss til stryk. Men i dag er begge aktorene – Lasse Qvigstad og Tor-Aksel Busch – henholdsvis førstestatsadvokat og riksadvokat. Man får vel som fortjent her i livet.
Arild Rønsen
Oslo, våren 2016
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.