Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Det umulige pengebeviset - kapittel II

«FORDELINGEN MELLOM DISSE VALØRENE ER UKJENT»

Hva skjedde bak lukkede dører i Eidsivating lagmannsrett, på Treholtsakens 27. dag?

Aktor Lasse Qvigstad: «Ja, ærede lagmann. Det er da slik at vi har to vitner som knytter seg til begge ransakningene. De skal nær sagt bare telle opp penger, eller fortelle om opptelling av penger. Så det går ganske fort.»

Slik innledes avhørene av Overvåkningspolitiets tjenestemenn Leif Karsten Hansen og Arne Gunnar Solemsjø i Eidsivating lagmannsrett. Om vi skal tro aktor Qvigstad, snakker vi med andre ord om en bagatell i etterforskinga. «De skal nær sagt bare telle opp penger, eller fortelle om opptelling av penger.»

Problemet er at dette, for å benytte aktors mest brukte uttrykk i retten – «nær sagt» – er hele Treholtsaken. Mer presist: Hele Treholt-dommen. I boka «Kappefall» fra 2004 beskriver Treholts daværende forsvarer, Arne Haugestad, en episode fra en gang han var invitert til å innlede på et faglig seminar i nærheten av Lillehammer. Han kom tilfeldigvis til å bli sittende sammen med daværende førstestatsadvokat Anstein Gjengedal ved lunsjen. Haugestad beskriver hvordan han ga uttrykk for forbauselse; at han syntes det var «påfallende at det ikke var førstestatsadvokaten som skulle ha ansvaret for å føre saken, men to yngre fremadstormende statsadvokater».

Det er i ettertid blitt stilt spørsmål ved nøyaktig hva som ble sagt under denne lunsjen, men Haugestad husker såpass godt og presist at det er vanskelig ikke å tro ham. Etter å ha stilt dette spørsmålet - om hvorfor førstestatsadvokaten ikke selv ville føre saken - skriver han:

«Noe særlig svar fikk jeg ikke. Jeg frittet ham ut og mente at han kunne fortelle litt. Han svarte med å vise til at jeg utmerket godt visste at det kunne han ikke. Jeg lot stillheten arbeide en liten stund i fred, inntil han selv brøt den og dirigerte ordene med løftet kniv: ‘Men jeg kan si deg såpass, at alt står og faller med pengene.’ Ny pause og så med ettertrykk: ‘Merk deg mine ord!’ Jeg nevnte noen summer i fleng og føyde til et spørsmål om det virkelig var så ‘innmari mye penger’. Ny pause. Deretter gjentok forestillingen seg ord for ord, bortsett fra at jeg tror bestikket ble liggende. ‘Alt står og faller med pengene. Merk deg mine ord!’».

Mange stusser over oppmerksomheten omkring «pengebeviset». Hvorfor er nå det så vesentlig? Fordi «pengebeviset» er hele Treholtsaken – når det kommer til straffeutmålinga. «Alt står og faller med pengene!», som førstestatsadvokat Anstein Gjengedal sa til Arne Haugestad. Domspremissene i denne saken hviler på en type sirkelargumentasjon - noe som til og med påtales som uholdbart av Gjenopptakelseskommisjonen, når den for foreløpig siste gang avviser saken i 2011. Argumentasjonen går sånn:

Arne Treholt hadde penger i sin koffert, ergo var han spion. Arne Treholt var spion, ergo hadde han penger i sin koffert.

Under bevisopptakene i den saken som aldri kom opp for Høyesterett (det var Treholt selv som trakk den), kom politiinspektørene Hansen og Solemsjø til at de var helt sikre på at det befant seg nøyaktig 315 dollarsedler i den konvolutten de hadde telt opp til å inneholde nøyaktig 15.000 dollar.

Her følger hele avhøret av herrene Hansen og Solemsjø, avgitt under ed i retten en gang rett etter påske 1985, altså i den rettssaken som førte til 20 års fengsel for Arne Treholt. Ha nå dette med nøyaktig 315 sedler spesielt i mente.

(NB! Dette er litt tung lesning! Men for ikke å beskyldes for å ha holdt noe tilbake, eventuelt å ha endra på detaljer, er det nødvendig å gjøre det på denne måten. In extenso – inkludert dette lille, overflødige og irriterende ordet «da», velbrukt av alle aktørene i retten.)

Som vanlig er det lagmann Astri Rynning som fører ordet:

- Retten er satt. Og så har vi neste vitne.
- God dag.
- Deres fulle navn?
- Leif Karsten Hansen.
- Alder?
- 47.
- Stilling?
- Politiførstebetjent.
- Ved Overvåkings …
- … sentralen, ja.
- Kjent med vitneansvaret, ubeslektet og uforbundet med tiltalte? Og De er oppmerksom på at forhandlingene blir opptatt på lydbånd? Vær så god.
Lasse Qvigstad: - Ja, De har foretatt ransakning på tiltaltes bopæl, ved to anledninger, så vidt jeg forstår?
Hansen: - Ja.
Qvigstad: - Og, ved begge anledningene ble det funnet penger. Men la meg først spørre – foretok De ransakningene alene?
Hansen: - Nei. Politiførstebetjent Arne Solemsjø, han var til stede begge ganger.
Qvigstad: - Akkurat.
Rynning: - Hvem var til stede?
Hansen: - Arne Solemsjø – politiførstebetjent ved Overvåkingssentralen.
Qvigstad: - Det ble jo gjort ransakning i tiltalteltes dokumentkoffert, eller attachékoffert, hva man nå vil. Hadde De noen problemer med å åpne denne kofferten?
Hansen: - Nei, det hadde vi ikke.
Qvigstad: - Var den … Altså, den var ikke låst?
Hansen: - Den var låst, men man fant ut at koden sto på fabrikkinnstilt – på tre 0’er.
Qvigstad: - Ja.

(pause)

Rynning: - Dere fant at … koden?
Hansen: - Koden på denne attachévesken, den sto innstilt på tre 0’er for åpning.
Qvigstad: - Ehhh … Hvis vi går til ransakningen, den første ransakningen, som skjedde 17. mai. Hvor lenge var De inne i leiligheten?
Hansen: - Vi var inne ca. en halv time – kan jeg få lov til å støtte meg på rapporten?
Qvigstad: - Ja.
Rynning: - Ja.
Hansen: - Ja, vi var inne temmelig nøyaktig en halv time.
Qvigstad: - Ehhh … Dere ransaket i kofferten. Hvor … Hva fant dere der av penger?
Hansen: - Den 17. mai, så ble det i kofferten i en åpen konvolutt i denne attachévesken, eller kofferten da, så ble det funnet 10.000 dollar, hvorav 5000 dollar var i 100-dollarsedler, og 5000 i 50-dollarsedler. Og dette var alt sammen brukte, men pene sedler.

Forsvarer Jon Lyng: - Et lite øyeblikk … og 5000 i 50-dollar?
(Hansen nikker antageligvis.)

Qvigstad: - Ble det … Hvordan ble disse pengene talt opp?
Hansen: - De ble talt opp ved at, etter at bunken var fotografert i vesken der de lå, så ble de tatt ut – og jeg talte, mens førstebetjent Solemsjø, han kontrollerte min telling.
Qvigstad: - Ble det telt en gang, eller telte dere to ganger?
Hansen: - Vi la det opp i … i hauger. Men da, for å unngå å rokke ved rekkefølgen, så la vi de i vifteform, og talte disse pengene.
Qvigstad: - Hadde De god eller dårlig tid på denne opptellingen? Gikk den fort, eller … Kan De beskrive prosedyren?
Hansen: - Nei … Vi arbeidet raskt, men vi følte oss vel ikke … noe voldsomt tidspress, egentlig. Men det er klart at når man utfører et sånt oppdrag, så har man jo dette med tiden i bakhodet, det er klart.
Qvigstad: - Men altså, for å oppsummere. De foretok opptellingen, og Deres kollega så på mens De sto og talte.
Hansen: - Det er riktig.

Lagdommer Håkon Wiker eller lagdommer Tore Schei: - Om jeg får spørre; det var altså bare 100- dollarsedler og 50-dollarsedler?
Hansen: - Ja, det stemmer.
Wiker/Schei: - Ingen andre valører innberegnet …?
Hansen: - Nei.
Wiker/Schei: - Relativt lett å telle, med andre ord?
Hansen: - Ja.

Treholts forsvarer Jon Lyng: - Og det er sånn at det var akkurat 5000 dollar, av hver kategori. Altså ikke 5100 …
Hansen: - Nei, det var akkurat – det har vi ført i rapporten her.
Qvigstad: - Ehhh … Hvor sto denne attachékofferten?
Hansen: - Den sto på gulvet i det vi mente var de voksnes soveværelse. Delvis under et skrivebord, som sto mot vindusveggen.
Qvigstad: - Ble det avfotografert andre ting fra denne 7. sa … ja (latter i retten). Ble det avfotografert andre ting i vesken enn pengene? (Lagmann Rynning fortsetter å le, faktisk så hun hikster – og det skjedde ikke alt for ofte!)

Hansen: - Ja, det ble funnet en lommekalender av type 7. sans, som vi da avfotograferte.
Qvigstad: - Akkurat.

Forsvarer Andreas Arntzen: - Raffinert ledende spørsmål … (ny latter)

Qvigstad: - Og … Jeg vet ikke om De kan svare på det, men det er vel nokså kurant. Fant man i denne 7. sansen under ransakningen 17. mai … Fant man der noen notering for Klima, Taj Mahal i Wien under datoen 20. august?
Hansen: - Vi … Vi vurderte ikke innholdet av denne 7. sansen. Vi bare avfotograferte den.
Qvigstad: - Men … Det er under avfotografering, så ligger det altså oppe på … I henhold til fotografiet her så er det fotografert av uke 33, og det er den uke som inneholder bl.a. lørdag 20. august 1983. Den er avfotografert da Klima, Taj Mahal osv.
Rynning: - Det var sånn at De bare fotograferte, og la ikke merke til …?
Hansen: - Nei.
Rynning: - Under siste skillearket, i hvert fall i min perm, så finner man nå bilder som er tatt 17. mai i ’83 – det er ikke satt inn noen bilder av denne fotograferingen fra 7. sansen. Men slik jeg da oppfattet vitnet, så var dette de to bunkene med penger som ble funnet og som ble fotografert?
Hansen: - Ja, det kan stemme, det.
Rynning: - Men det som ligger på den andre siden av dette skillearket – det er også penger, er det ved en annen …?
Qvigstad: - Det er da ved en senere anledning, som vi kommer til om et øyeblikk.
Rynning: - Ja vel, ja.
Qvigstad: - Bare da til det siste her, og som ikke ligger ved, så er det altså fotografert på den måten som det her ses. Det er ikke noe stort poeng i og for seg.

Forsvarer Ulf Underland: - Jeg har bare et spørsmål til … til Arne Treholt i forbindelse med denne fotograferingen. Jeg ser, brukte han ikke sin 7. sans for august, eller for 1983?
Treholt: - Ærede rett. Det er utelukket at den 7. sansen kan ha ligget i den mappen den 17. mai. Den pleide jeg alltid å ha på meg. Den eneste gangen den ikke var bokstavelig på meg fysisk, det var når jeg var ute og trente, i en times tid på ettermiddagen, etter at jeg hadde kommet hjem fra kontoret.
Qvigstad: - Ja … Med dette her, mener da tiltalte å si at den ikke er fotografert som angitt i rapporten her?
Treholt: - Jeg mener at det må være en umulighet.
Rynning: - Men det var altså 17. mai …?
Treholt: - Ja, det var 17. mai, og jeg hadde den alltid på meg.
Qvigstad: - Vi får kanskje gi vitnet anledning til å kommentere …
Hansen: - Nei, jeg har ført opp her – at denne, denne lommekalenderen, den lå i en dokumentkassett oppe på skrivebordet i soveværelset, en dokumentkassett av tre, så vidt jeg husker. Det står det i rapporten som ble skrevet da dagen etter, den ble skrevet 18. mai.
Lyng: - Dokumentkassett av tre som ble funnet hvor?
Hansen: - Oppe på skrivebordet, i soveværelset.
(Rynning fomler i sine papirer.)

Qvigstad: - Jeg oppfatter vitnet slik at det er ikke overhode tvil om at den ble fotografert den 17. mai?
Hansen: - Nei, ingen tvil om det.
(Lang pause)
Qvigstad: - Men tiltalte fastholder fortsatt at …?
Treholt: - Jeg fastholder det jeg har sagt, at den eneste gang den var fysisk vekk fra meg, det var når jeg var ute og trente – og det var jeg ikke på det tidspunkt, 17. mai.
Qvigstad: - Ja, da kan vi vel si det … Mener De i klartekst at vitnet snakker usant?
Rynning: - Men det er sikkert at det er for det året, da?
Qvigstad: - Ja, det er … nokså utvilsomt, ærede lagmann.
Rynning: - Ja ha, det er bare et spørsmål for å få det til å …
Qvigstad: - Ja, det er fotografi, fotografi av 7. sans for 1983 tilhørende Arne Treholt, fotografert under ransakning på Treholts bopel 17. mai 1983, samstemt med ransakningsrapporten.
Rynning: - Det står ’83?
Qvigstad: - Ja, det gjør det.
(Umulig å avgjøre hvem som sier dette): - Ja, det gjør det.

Qvigstad: - Da går vi over til neste ransakning.
Rynning: - Er det noen spørsmål fra forsvarernes side?
Forsvarer Arntzen: - Disse to fotografiene som ligger etter siste deleark, det vil vi gjerne … Der er det fotografert nede i vesken.
Hansen: - Ja?
Arntzen: - Om De kunne se; er dette etter 17. mai-ransakningen, eller …?
Hansen: - Nei, det er ikke etter siste deleark heller, det der. Dét, er siste deleark - det er fra ransakningen 17. mai.
Arntzen: - Ja vel, ja … Det er forsvunnet … Ja, det har gjemt seg, det der, da!
(Latter, hvorpå Arntzen «beklager».)
Dommer Wiker eller Schei: - Får jeg lov, før jeg går over til noe annet. Var det andre ting i dokumentmappen eller attachékofferten, enn penger?
Hansen: - Ikke som vi har notert som interessant, i hvert fall.
Wiker/Schei: - Men var det dokumenter oppi der?
Hansen: - Ikke dokumenter av den art som vel retten er interessert i. Jeg kan huske at det lå en brosjyre, en turistbrosjyre fra en eller annen by. Men jeg husker ikke nå hvilken by det var.
Wiker/Schei: - Har De fotografi av vesken, eller av attachékofferten?
Hansen: - Nei, ikke fra ransakningen 17. mai.
Wiker/Schei: - Men De … Etter Deres oppfatning; var det ikke andre, var det ikke noen andre dokumenter av interesse …
Hansen: - Nei, nei. Hvis det hadde vært dokumenter av betydning som vi arbeidet med, så hadde vi selvfølgelig tatt bilde av det også.
Lyng: - Kan De huske om De så noen håndskrevne notater oppe i vesken?
Hansen: - Det kan jeg ikke huske.
Lyng: - Det har vært fremme i saken … Håndskrevne notater fra forelesninger på Forsvarets Høyskole. For å gå rett på sak: Kan det ha ligget der uten at De la merke til det?
Hansen: - Hvis det har vært håndskrevne notater … Jeg har forstått av etterforskerne at Treholts håndskrift har vært vanskelig å tyde, så hvis vi hadde funnet noe håndskrevet, så hadde vi tatt bilde av det også.
(Pause)

Rynning: - Ja, var det flere da … til dette? Hvis ikke så kan vi gå over på neste.
Qvigstad: - De … var også da med på ransakningen som skjedde 22. august?
Hansen: - Ja.
Qvigstad: - Altså, umiddelbart etter tiltaltes tilbakekomst fra Wien. Kan De bare da redegjøre for retten hva som ble iakttatt og fotografert av Dem og Deres kollega, for De var vel ikke alene ved denne anledning heller?
Hansen: - Nei, det var samme mann som var sammen med meg, det var førstebetjent Solemsjø. Og vi var da inne i 33 minutter, og vi fant da samme attachéveske, og der ble det da funnet penger i flere bunker, og det fremgår da av fotomappen.
Wiker/Schei: - Var den låst denne gangen?
Hansen: - Ja, jeg mener at den var låst begge gangene. På første … På første ark etter det bakerste skilleark da, første billedblad, så har vi et oversiktsbilde av attachévesken, og i det første store rommet, det er et lavt rom helt forrest i lokket her, men i det første store rommet, så ligger det da en bunke med 10.000 dollar i nye i 100-dollarsedler, i nummerrekkefølge. Og det var da en løs bunke som lå i lommen der. I neste store lomme, hvis dere snur om billedarket – så ligger det da to konvolutter, hvorav en grå avlang konvolutt, som inneholdt 15.000 dollar i gamle 50- og 20-dollarsedler.
Lyng: - Det går litt fort. En grå avlang konvolutt?
Hansen: - Ja.
Lyng: - Med 15.000 dollar?
Hansen: - 15.000 dollar, ja. I gamle 50- og 20-dollarsedler. Og her var det ingen nummerrekkefølge.
Wiker/Schei: - Men, det var det på de nye, altså?
Hansen: - Ja, de var nummerert fortløpende.
Qvigstad: - Ja, ble det funnet ytterligere pengebeløp?
Hansen: - Ja, det ble funnet i en hvit, vanlig konvolutt, størrelse 12 x 16, som også da ble funnet i lommen på, i lokket på attachékofferten – så ble det funnet cirka 5000 dollar i gamle 100- og 50-dollarsedler, og her var det heller ikke nummerrekkefølge.
Rynning: - Det var cirka?
Hansen: - Cirka 5000 dollar.
Wiker/Schei: - De sa 15.000 første gangen, og cirka 5000 nå? Betyr det at i første tilfellet var telt opp, og i andre …?
Hansen: - Første tilfellet ble det talt nøyaktig opp, ja – og det siste der så … Vi følte at tiden var … ble litt snau, så vi … Det var noen sedler, det var blant annet en krøllet seddel nedi der. Så vi talte ikke de siste nøyaktig, men … Jeg vet ikke hvor mye bredt dere legger på dette med cirka, men … Pluss minus; det kan ikke, det kan ikke ha vært mange dollarene det har vært snakk om som avvek fra de 5000.
Wiker/Schei: - Var det pluss minus 1000 dollar?
Hansen: - Å nei, å nei. 100, 200, eller noe sånt noe.
Lyng: - Men de andre, altså 15.000 og 10.000, det var akkurat?
Hansen: - Det var akkurat, ja.
Rynning: - Kan De si noe om noen av dem kan ha vært de samme som lå i kofferten 17. mai?
Hansen: - Det er vanskelig å ha noen formening om det, hvis ikke bildene fra 17. mai og 22. august, hvis ikke de skulle vise noen nummerlikhet. På de to bildene så er det vanskelig å ha noen formening om det.
Rynning: - Ja, men de 10.000 som De sier var helt nye, da?
Hansen: - Ja, de 10.000 de var jo ikke til stede, de var ikke til stede 17. mai. De opptrer først i vesken 22. august.
Rynning: - Ja, så De mener at de var ikke til stede …
Hansen: - Nei, de var helt sikkert ikke til stede.
Rynning: - Har tiltalte noe å si til det?
Treholt: - Nei, ikke utover det jeg har forklart …
Rynning: - Nei, vel.
Treholt: - … tidligere. Bare kanskje, et spørsmål her når det gjelder sammensetningen av disse sedlene her – på 15.000 dollar. Hvordan er man så sikker på dette beløpet her?
Hansen: - Fordi vi talte sedlene.
Treholt: - Men 50- og 20-dollarsedler…?
Hansen: - Ja … Det er jo ikke vanskelig å holde 50- og 20-dollarsedler fra hverandre når man teller opp …?
Arntzen: - Forstår jeg Dem riktig, at de dollarene som De talte efter den 17. mai …
Hansen: - Ja …?
Arntzen: ... At De mener de ikke gjenfinnes blant de dollarene som De talte i august?
Hansen: - Det har ikke jeg sagt. Jeg har sagt at det er det umulig for oss å ha noen mening om, hvis ikke det skulle vises på bildene at det er de samme sedlene som opptrer begge gangene.
Rynning: - Men så vidt de 10.000 angår, så sa De …?
Hansen: - De 10.000, det er helt sikkert i nye sedler.

Wiker/Schei: - Får jeg lov å spørre Dem; er bunken på ca. 5000 dollar – hvilke valører var det?
Hansen: - Ehhh … 100- og 50-dollarsedler.
Wiker/Schei: - Ja. Med andre ord, denne bunken på akkurat 5000 dollar i 100-dollarsedler, den som De så og tellet opp 17. mai – den var i alle fall ikke å finne i sin helhet da, skjønner jeg.

Hansen: - Nei, det kan den ikke ha vært.
Qvigstad: - Og 17. mai var det ikke en konvolutt, men … da senere ...
Hansen: - Jo, 17. mai, det ble funnet i åpen konvolutt, i attachévesken.
Qvigstad: - Erindrer De noe om denne konvolutten fra 17. mai, denne åpne konvolutten, var den lik den De beskriver som en vanlig konvolutt ca. 10 x16 centimeter?
Hansen: - Det kan ha vært konvolutter i … De er jo nokså like da, vanskelig om man ikke har noe spesielt merke på det, så er det vanskelig å ha noen mening om det.

Underland: - Men, kan jeg få stille et spørsmål. Jeg bemerker … for eksempel når De har foretatt telling av 15.000 dollar, og kommet til at de fordelte seg på 50- og 20-dollarsedler. Men De … De har ikke sett på hvordan den fordelingen var?
Hansen: - Vi har ikke ført opp her, nei.
Underland: - Og det samme når det gjelder de 5000?
(Intet svar, men sannsynligvis et bekreftende nikk.)

Jeg tillater meg her kort å gripe direkte inn i avhøret – for å foreta en overtydelig klargjøring. Det er dette: «Vi har ikke ført opp her, nei» - det er dette som etter hvert skulle bli til et nøyaktig antall 50- og 20-dollarsedler! 290 50-dollarsedler, og 25 20-dollarsedler. 315 i tallet – den eneste mulige fordelinga som kunne godtgjøre at konvolutten inneholdt 15.000 dollar. Men både antallet og fordelinga av sedlene er som man forstår åpenbart konstruert i ettertid, altså et eklatant falsum. I et notat signert Qvigstad og Busch i anledning avhør av Hansen etter at Haugestad hadde begynt å grave i pengebeviset, heter det at han «kunne ikke huske noe om fordelingen av sedler i den grå avlange konvolutten». Teksten i selve dommen som omhandler «5000-dollar konvolutten» understreker dette faktum om mulig enda tydeligere: «Bunken besto av femtidollar- og tyvedollarsedler. Fordelingen mellom disse valørene er ukjent.» Fordeling og valører i konvolutten som angivelig skal ha inneholdt 15.000 dollar sies det ingenting om.

Qvigstad: - Bare et siste spørsmål da til vitnet. Fotograferte De ved denne anledning 7. sanser?
Hansen: - Ja, det ble funnet da en 7. sans og diverse notater, og det ble denne gang funnet i attachévesken, og med Treholts navn i, og vi har derfor satt opp at Treholt er eier av den 7. sansen – for pengene har ikke vi noen mening om … hvem som eier pengene, så vi har bare satt «antatt» – i og med at de ble funnet i Treholts attachéveske.
Qvigstad: - Og er det her slik at dere fotograferte årskalenderen for 1984, oversiktskalenderen for ‘84? Jeg vet ikke om den er med i den fotomappen? … Den er ikke med, nei.
Hansen: - Jeg mener at det ble gjort, ja.
Qvigstad: - Dette lysbildet er vist tidligere. Men det er altså denne som er fotografert, oversiktskalender for ’84. Og så ser man her altså påført for april måned (hosting) Klima den torsdag 19. med reserve 20/26/27, og under april måned. Da står det mest bare tall her, men det er altså april ‘84.
Wiker/Schei: - Jeg sitter og ser på denne krøllete … seddelen. Her er det et stempel … Hva i all verden …?
Hansen: - Det er riktig, det ble funnet en seddel der med et stempel på som vi tok et ekstra bilde av da, for – om dette skulle vise seg å ha noen betydning …
Wiker/Schei: - Hva står det på den?
Hansen: - Jeg vet ikke om det fremgår av noen saksdokumenter noe annet sted, men …
(Rynning mumler noe uforståelig.)

Hansen: - Det står ???? Bank?
Wiker/Schei: - Det høres ikke norsk ut, i hvert fall.
Hansen: - Nei, det er ikke norsk. Det er sikkert. Men jeg vet ikke om etterforskningen har funnet ut noe om … det stempelet er. Hvor denne seddelen må ha vært hen da den ble stemplet?
Qvigstad: - Man har gjort forsøk så vidt jeg vet på å finne ut når disse sedlene, når og hvor de er satt i sirkulasjon. Men det har vist seg å være meget vanskelig. Det har man ikke kommet noe lenger med, så vidt jeg kjenner til.
Wiker/Schei: - Ikke de nye heller?
Qvigstad: - Nei.
Rynning: - Men, jeg vet ikke … Kan tiltalte si noe om det stempelet? Det ser ut som det er en avrevet pengeseddel …? Eller at den bare er krøllet?
Wiker/Schei: - Nei, den er brettet.
Rynning: - Den er brettet, ja.
Treholt: - Det er første gang jeg ser den. Jeg kan ikke si noe annet om den.

Legdommer Bjørg Brandt eller legdommer Anna Karin Lindstad: - På den pengeseddelen står det en B?
Rynning: - Ja, men det står B på andre og L på de der … så det er … betyder ikke så meget. Ja, vi kommer vel ikke noe nærmere dette, og det er ikke nærmere etterforsket, så det …
Qvigstad: - Nei, det har ikke vært mulig.
Rynning: - Nei, det har ikke vært mulig. Kan man da gå videre?
Arntzen: - Jeg har bare et … Når man ser av disse bildene av denne kofferten … Det ligger noen papirer i bunnen av kofferten. Kikket De nærmere på hva som lå der?
Hansen: - Ja, vi har kikket på bunnen av kofferten, ja.
Arntzen: - Og hva var det som lå der?
Hansen: - Tydeligvis ikke noe av interesse, ikke noe som vi fant av interesse for saken. For ellers hadde vi tatt bilder av det.
Wiker/Schei: - Men, bare for at ikke jeg skal misforstå. Vi har oversiktskalenderen for ‘84, som var fotografert av …
Hansen: - Ja.
Wiker/Schei: - Den var også i attachékofferten, forstår jeg. Hvor befant den seg …
Hansen: - Det bildet er av den 7. sansen, er det ikke det?
Wiker/Schei: - Jo. Hvor befant den seg?
Hansen: - Den 22. august befant den seg i attachévesken.
Wiker/Schei: - Og noteringene for ’84 var altså notert på det tidspunktet, med andre ord.
Qvigstad: - Som det fremgår av bildet, var dette altså på slutten av 7. sansen, altså en oversiktskalender.

Rynning: - De har ikke hatt flere 7. sanser, da?
Treholt: - Nei, ærede rett – det har jeg ikke hatt.
(Qvigstad viser fram 7. sansen i originalutgave.)

Rynning: - Har dere da flere spørsmål til vitnet?
Arntzen: - Nei, takk.
Rynning: - Da kan De … Da sier vi takk.

Qvigstad: - Da er altså Solemsjø neste vitne. Han har vært til stede under de samme ransakningene, og dekker opp akkurat det samme. Men siden det her er strid om opptellingene, så fant vi det nødvendig å føre ham som vitne.

Rettens administrator, Astri Rynning, går gjennom sine formalia:

- Deres fulle navn er?
- Arne Gunnar Solemsjø.
- Alder?
- 39 år.
- Og stilling?
- 1. politiførstebetjent.
- Ved Overvåkningssentralen?
- Ja.
- Kjent med vitneansvaret?
- Ja.
- Og ubeslektet og uforbundet? Og De er klar over at forklaringen vil bli opptatt på lydbånd?
- Ja.
- Vær så god.

Qvigstad: - Takk. Ehhh … De var sammen med deres kollega Hansen med på to ransakninger på tiltaltes bopel 17. mai ’83 og mandag 22. august samme år. Det som jeg vil be Dem forklare, er jo hvordan penger ble talt opp ved disse to anledninger. Ved første ransakningen ble det funnet et dollarbeløp …
Rynning: - Ja, det er vel mest korrekt å spørre ham da, hva han fant – eller hva dere fant i kofferten?
Solemsjø: - Ja, første gangen, altså da 17. mai, hvor vi var inne i cirka en halv time, da. Så fant vi da i en stresskoffert på soverommet 10.000 dollar, US dollar. Det var da 5000 dollar i 100-dollarsedler, og 5000 i 50-dollarsedler.
Qvigstad: - Hvordan ble disse pengene talt opp?
Solemsjø: - Vi var da begge to til stede. Kollega Hansen talte da sedlene, en og en. Og jeg fulgte med, og noterte, satte strek for hver tusen. Etter hvert som vi telte.
Qvigstad: - Hvordan var … Hva slags sedler var det som ble funnet? Var det nye eller gamle?
Solemsjø: - Nei, de var … Det var brukte sedler.
Qvigstad: - Lå de i vesken … Lå de løse i vesken, eller lå de emballert?
Solemsjø: - Nei, de lå i konvolutt.
Qvigstad: - Et siste spørsmål. Ble det fotografert andre ting enn penger?
Solemsjø: - Det ble fotografert da en 7. sans, altså en lommekalender, som også lå i attachékofferten.
Qvigstad: - Kan De huske om …? Lå den i attachékofferten 17. mai?
Solemsjø: - Å, nei – unnskyld, unnskyld. Ikke 17. mai, da lå den på skrivebordet i en sånn dokumentkassett – på skrivebordet, på soverommet.
Qvigstad: - Ehhh … Ja – jeg har ikke flere spørsmål til denne ransakningen.
Rynning: - De sa at det var brukte sedler, kan De si om hvor brukte de var – om det var gamle, fæle sedler?
Solemsjø: - Nei, det var pene sedler, men brukte.

Rynning: - Ja. Kan De si noe mer om innholdet i den attaché- eller stresskofferten?
Solemsjø: - Nei … Det lå jo andre ting der, som, som … konvolutter og sånne ting som ikke hadde noen betydning som vi verken noterte noe fra eller fotograferte.
Lyng: - Kikket dere i konvoluttene, hva som var i konvoluttene?
Solemsjø: - Nei, vi gjorde ikke det. Bare sånn raskt, kikket gjennom det som lå der.
Lyng: - De sier, «bare sånn raskt». Kikket De gjennom – kunne De kikke gjennom, hvis De ikke så hva som lå i konvoluttene?
Solemsjø: - Ja, altså – du mener at vi kikket ned i konvoluttene?
Lyng: - Ja, for å se hva det var for noe?
Solemsjø: - Ja?
Lyng: - Det gjorde De?
Solemsjø: - Ja, vi kikket ned i konvoluttene, men fant at det ikke var noe av betydning.
Wiker/Schei: - Hva slags konvolutter var det? Altså … Store eller små, eller …?
Solemsjø: - Jeg husker en konvolutt der nede, en sånn oversendelseskonvolutt, en sånn som de bruker i statsadministrasjonen tror jeg, men … En sånn oversendelseskonvolutt, vanlig grå konvolutt – men jeg tror den var helt tom den gangen. Det var ingen ting i den. Det vi fant av betydning var dollarsedlene og lommekalenderen.

Rynning: - Ja, vær så god, har forsvareren noen spørsmål?
Underland: - Nei, takk.
Rynning: - Ja, vær så god.
Qvigstad: - Hvis vi da går over til den andre ransakningen, 22. august. Da ble det også gjort funn, og hva slags funn?
Solemsjø: - Ja, det var da samme attachékoffert, plassert på samme sted, altså på soverom. Da ble det funnet til sammen tre, eller to konvolutter med dollarsedler – og en bunke med sedler som lå løs. Hvis vi tar den første, 10.000 dollar i helt nye sedler, i nummerrekkefølge. Så, 15.000 dollar i gamle sedler, 50-dollar og 20-dollarsedler. Og så en konvolutt med, som jeg har sagt her, ca. 5000 dollar, i brukte 100- og 50-dollarsedler. Likeledes ble det da funnet en 7. sans, lommekalender, i attachékofferten.
Qvigstad: - La meg bare … Og alt dette ble fotografert, er det korrekt?
Solemsjø: - Det ble fotografert, ja.
Qvigstad: - La meg bare et øyeblikk vende tilbake til selve pengene som ble funnet. Hvordan ble de talt opp?
Solemsjø: - De ble talt opp på samme måte som 17. mai. Vitnet Hansen talte da pengene, og jeg krysset av for hver tusen dollar.
Qvigstad: - Når det gjelder det på cirka 5000 gamle US dollars i 50- og 100-dollarsedler. Dette cirka – hva er årsaken til at man har angitt det på denne måten?
Solemsjø: - Ja, det var jo nokså mange sedler å telle gjennom.
Qvigstad: Hmmm …
Solemsjø: - Og på slutten da, etter ca. en halv time, så syns vi at tiden begynte å bli knapp, og vi telte da litt raskere gjennom, og passerte fire – fire og et halvt tusen, husker jeg, og så anslo vi det som var igjen til, som vi sa, cirka 5000. Der kan det variere en … 50 til 100 dollar på hver side, men…
Qvigstad: - Ikke noe mer enn det?
Solemsjø: - Ikke noe mer enn det, nei.
Qvigstad: - Var det noen av disse pengene, eller bunkene, som dere tenkte, at det var det samme som fra 17. mai?
Solemsjø: - Ja, vi snakket om det etterpå, og vi kunne, kom frem til at det kunne være den samme konvolutten der hvor det lå da cirka 5000 US dollar. Det kunne være samme konvolutt som vi hadde sett 17. mai.
Qvigstad: - Jaha? I samme konvolutt?
Solemsjø: - I samme konvolutt, ja.
Qvigstad: - Men, hvis vi ser på valøren av de pengene som ble funnet 17. mai, så var 5000 i 100-dollarselder, og … og … 5000 da i 50-dollarsedler. Hvordan fordelte det seg nå da i denne ransakningen 22. august? Kunne man si noe om hvilke sedler det var brukt mest av? Det var jo tross alt 5000 kroner (en forsnakkelse, får man anta) mindre.
Solemsjø: - Det kan jeg ikke huske.
Qvigstad: - Men konvolutten kunne være den samme?
Solemsjø: - Den kunne være den samme.
Qvigstad: - Da har ikke vi flere spørsmål.

Rynning: - Har forsvarerne?
Underland: - Nei, takk.
Rynning: - Ja, takk. Da kan vitnet dimitteres.

La oss konsentrere oss om den konvolutten som inneholdt 15.000 dollar. Solemsjø får ikke spesifikt spørsmål om den, men Hansen – han som telte pengene – er helt klar: «Vi har ikke ført opp her, nei.»

Etterforskerne fra Overvåkningspolitiet var overhodet ikke interessert i fordelinga av pengene de hadde funnet. Altså forholdet mellom 50- og 20-dollarsedler. Men ett og et halvt år seinere kom de fram til det nøyaktige resultatet! Nøyaktig 315 sedler! Fordelt på 290 50-dollarsedler og 25 20-dollarsedler! Nøyaktig!

Tro det, den som kan og vil.

Igjen: Hvorfor er dette vesentlig? Fordi Arne Haugestad var klok nok til å gjøre forsøk på å plassere et visst antall dollarsedler inn i den type konvolutt etterforskerne viste til, og som bildene fra åstedet viste. (Det er reist tvil om bildene virkelig stammer fra åstedet 17. mai og 22. august: Det er rett og slett mystisk, om ransakinga – etter sigende med hovedformål å fotografere innholdet i Arne Treholts 7. sans – fant sted 17. mai. Hvem ville anta at den pertentlige og dresskledde Treholt ikke hadde sin 7. sans på innerlomma, nettopp 17. mai?)

Tilbake til saken: Var det mulig å få 315 sedler inn i en sånn konvolutt? Brukte sedler?

Under bevisopptakene til Høyesterett sprakk konvolutten ganske raskt, men det er ikke så viktig. Det vesentlige er den helt ubegripelige påstanden at etterforskerne halvannet år i ettertid kan forklare nøyaktig hvordan valøren på sedlene var fordelt. Mens de ett år i forveien, da de forklarte seg for Eidsivating lagmannsrett - ikke hadde peiling! Hvor kom denne plutselige visdommen fra?

Igjen: Hvorfor er dette så viktig? Fordi retten i sin konklusjon kom til å legge til grunn at alt dette – både konvolutten med 5000 dollar og den med 15.000 dollar - var penger fra «sovjetrusserne»! Og at de er nøyaktig telt opp, til tross for at polititjenestemennene eksplisitt benekter dette i retten!

Enkelte aktører i denne saken må ha det inn med teskjeer. Således refererer jeg fra avhøret statsadvokatene Qvigstad og Busch hadde med Hansen og Solemsjø under arbeidet med ankesaken til Høyesterett. Det framgår ikke i notatet fra statsadvokatene hvem som her snakker – altså Solemsjø eller Hansen, men det er ikke viktig. En av dem forklarer samtalen mellom dem slik:

«Vi snakket deretter en god del rundt ransakingsrapporten, uten at vi kom noe lenger i fordelingen av forholdet mellom 50- og 20-dollarsedler».

I det følgende har jeg spekulert og fantasert omkring hvordan Hansen og Solemsjø kom fram til 315 sedler. Nøyaktig. Fiksjon? Ja – men neppe uten at jeg er i nærheten av sannheten. For at dette antallet – 315 sedler, er fiksjon – det er hundre prosent sikkert.

---

|