Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Det umulige pengebeviset - kapittel V

- POT HAR EGNE LOVER!

I tredje etasje i en leilighet i Ocarsgate 61 i Oslo sitter POT-spaneren Per Lilleløkken og kjeder seg. I månedsvis har han studert privatlivet i etasjen under. I andre etasje, rett på skrå for POTs leilighet, bor ekteparet Arne Treholt og Kari Storækre, sammen med sin fem år gamle sønn Torstein.

Lilleløkken er del av en egen enhet som er oppretta for å spionere på den mistenkte agenten som går under kodenavnet Foxtrot.

- Den største landsforræderen siden Quisling.

Det er Ørnulf Tofte, Lilleløkkens sjef, som snakker.

- Hva har vi på ham?

- Alt. Han har fôra KGB med forsvarshemmeligheter siden slutten av 70-tallet, kanskje enda lengre. Hans føringsoffiserer er på generalnivå. Midt i sentrum av Kreml. Foxtrot er kanskje – rettelse; med stor grad av sikkerhet - deres aller viktigste agent i Nato-systemet.

Lilleløkken er utdanna i korpsånd, og det kunne ikke falle ham inn å protestere. Så der sitter han, på skift med en spaningsgruppe på seks som deler på oppgaven. Turnusen er åtte timer på, seksten timer av. Helt ni til fire, egentlig. Men likevel alt annet enn ni til fire. De bedriver nemlig illegal virksomhet, noe Tofte har et avslappa forhold til. Han kom fra Milorg, og under krigen var jo alt lov – bare man la kjepper i hjula for fienden. Problemet er at Tofte har tatt med seg denne kulturen inn i samtida.

Lilleløkken ser video. Ikke actionfilmer, men ekte reality-tv. Hans jobb er å studere familien Treholts privatliv. Ekteskapet er på hell, slik at Lilleløkken får lite action. Kolleger i POT som ikke deltar i Treholt-spaninga mener Lilleløkken er feigt beskjeden når han bare rister på hodet av spørsmålet som stadig dukker opp. ”Er’a sprek i senga?”

Lilleløkken får aldri klarhet i hvordan det kan ha seg at han, og fem arbeidskamerater, har fått innsynsrett i privatlivet til en høyt respektert politiker i det norske utenriksdepartementet. Men de gjør jobben sin. Greit nok. Hva den består i? Å ”se”. Poenget er at de aldri ”ser” noen verdens ting. Familien Treholt ser enkelt og greit ut til å leve et helt vanlig, relativt kjedelig privatliv.

I den kostbare og pent møblerte leiligheten på Oslo vest glimrer KGB-agenter med sitt fravær, mens notabiliteter med norsk pass stadig er på besøk. Arne Treholt holder et åpent hjem, slik han alltid har gjort. Hit kommer journalister, kolleger fra departementet, gamle venner som nå besitter regjeringstaburetter, en og annen diplomat, studievenner fra fortida. Arne Treholt er så visst ingen kjedelig type. Det skjer ting rundt ham, uavlatelig – en livsførsel som skulle vise seg å bli hans skjebne.

Lilleløkken har fått nok, og en dag ber han om et møte med sin sjef. Tofte nøler, aner trøbbel, er ikke vant til denne typen henvendelser fra sine underordnede. Men innvilger audiens.

- Hva er det som plager deg, Lilleløkken?

Lilleløkken nøler, men har bestemt seg.
- Det som plager meg, er dette: Har vi lov til å gjøre det vi gjør?
- Hva mener du?
- Ja … Vi sitter der hele døgnet, som kikkere, og ser alt som foregår privat i familien Treholt/Storækre. Har vi lov til det?

Ørnulf Tofte fomler med kulepennen, og ser ut av vinduet.
- Lov? Nå skjønner jeg ikke helt hvor du vil hen, Per.
- Jeg stiller bare et enkelt spørsmål. Har vi lov til å filme alt som foregår i leiligheten til Arne Treholt?

Tofte reiser seg. Går mot døra, og vender tilbake til skrivepulten. Kremter.

- Godeste Per Lilleløkken, nå skal du høre. Jeg har et langt liv i overvåkingstjenesten bak meg. Og én ting har jeg lært meg. Loven – den gjelder for andre. POT har egne lover. Vi har lov til alt, fordi vi er til for å beskytte demokratiet. Så enkelt er det. Skulle jeg gå til en hvilken som helst ”dommer”, for å få ”tillatelse” til å redde Norge fra østeuropeisk kommunisme?
- Men …
- Ikke noe ”men”! Vi nedkjempa nazi-Tyskland, og det med vold. Og spør du meg, var Josef Stalin en mye større skurk enn Adolf Hitler. Så kommer du her og spør meg, i fullt alvor, om vi har ”lov” til å overvåke mannen som er den største trusselen mot hele vårt samfunnssystem? Mot hele vårt levesett? Forstår du ikke at denne mannen står i ledtog med krefter som vil innføre diktatur i dette landet? Ja, ikke bare her. I hele Vest-Europa! I hele verden! I vår omgang med denne mannen har vi lov til alt! Hva skulle ellers være vitsen med å holde seg med et hemmelig politi? Som jeg har sagt mange ganger: POT har egne lover!

Lilleløkken sa takk for møtet, trakk seg tilbake, og forberedte seg på nattevakt.

---

|