- VI GLEMMER DEN REISEKASSA, GJØR VI IKKE?
- Hva i helvete gjør vi med alle pengene han hadde i kofferten da han ble arrestert?
- Har du ikke skjønt det? Vi glemmer dem, din stut!
Aktoratet, Lasse Qvigstad og Tor-Aksel Busch, har oppdaga at de sitter med et problem i fanget. Da Arne Treholt ble arrestert, altså på vei til et møte med Titov, hadde han snaut 20.000 kroner i kontanter i sin stresskoffert - uryddig og tilsynelatende tilfeldig sammensatt av norske sedler, amerikanske dollar og sveitsiske franc. Funnet minner mistenkelig om Treholts egen forklaring, nemlig at han alltid hadde med seg ei ”reisekasse”. Dette var pre-kredittkort-tid.
- Men hva brukte han alle disse pengene til?
Det er Qvigstad som spør.
- Horehus og børst. Han har naturlig drag på damene, ja vel - men det funker jo ikke alltid å skru på sjarmen. Plutselig blir det opportunt å åpne lommeboka. Hvilken herremann er det som ikke har opplevd det?
- Men alvorlig talt, sier Qvigstad.
Før han oppsummerer tilstanden de befinner seg i.
- På et eller annet vis må vi jo forholde oss til virkeligheten - som dessverre innebærer at det befant seg omtrent 20.000 kroner i Foxtrots koffert, idet han var på vei til et møte med kommunistene. Vi kan nok snu og vende på mangt og meget i denne saken, men protokollen fra beslaget på Fornebu kommer vi ikke utenom. Og der står det at han ble arrestert med rundt regna 20.000 i kontanter. I lomma, eller nærmere bestemt i koffertlomma. Altså på vei til et spionmøte.
- Sammen med ”66 andre dokumenter”, flirer Busch.
Han behøver ikke forklare, for de to vennene har ledd og drukket så det holder til historien som stammer fra riksadvokat Flornes’ første pressemelding etter arrestasjonen:
”Overvåkingspolitiet har pågrepet byråsjef i utenriksdepartementet Arne Treholt. Han er siktet for ulovlig etterretningsvirksomhet til fordel for en fremmed makt. Pågripelsen skjedde etter forutgående samtykke av forhørsretten. Han ble pågrepet på Fornebu i går idet han var i ferd med å reise til et møte med representanter for KGB i utlandet.
Siktede har erkjent å ha hatt møter i flere land med representanter for KGB, og at han ved enkelte anledninger har overlevert graderte dokumenter. Han var også i besittelse av graderte dokumenter ved pågripelsen.
Over helgen vil han bli fremstilt for fengsling.
Under etterforskningen som fulgte etter en større spionsak mot en funksjonær i Utenriksdepartementet i januar 1977 fikk man mistanke om at KGB i Norge allerede førte en likeverdig, sannsynligvis viktigere, agent. Overvåkningspolitiet har arbeidet med konkretiseringen av forhold og identifikasjon av person i lengre tid.
I 1983 utviklet saken seg, og er i og med pågripelsen gått over til å bli en straffesak. Etterforskningen utføres av politiets overvåkningstjeneste, Overvåkningssentralen, med politiinspektør Ørnulf Tofte som etterforskningsleder.
Oslo, 21. januar 1984.
Magnar Flornes.”
- Var det ikke ”63 graderte dokumenter” han ble tatt med? spør Busch – uten at spørsmålet er alvorlig ment.
De beslaglagte dokumentene viste seg nemlig i all hovedsak å bestå av kulepenner og binderser – i tillegg til, ganske riktig, noen sakspapirer Treholt antageligvis hadde til hensikt å lese på flyet. Ingen – absolutt ingen – av disse ”dokumentene” var med i tiltalen Treholt seinere ble dømt for. Ingen av de sakkyndige mente at noen av disse dokumentene var egna til å true rikets sikkerhet.
Aktoratet sto dermed overfor følgende begredelige fakta: 1) Arne Treholt ble arrestert med betydelige kontantbeløp i sin koffert, på vei til et møte med KGB. 2) Han hadde ingen hemmelige dokumenter med seg. Så hva skulle han overlevere til sin høyt dekorerte KGB-kontakt? Det var jo møtene med Gennadij Titov som virkelig betydde noe i denne saken!
- Vi glemmer den reisekassa, gjør vi ikke?
Og sånn ble det. Pengene som ble konfiskert på Fornebu kom ikke en gang til fratrekk da Treholts konto i Swiss Bank Corporation – 52.000 dollar – ble inndratt ”til fordel for Staten”. Han ble ytterligere dømt til å betale 700.000 NOK til Staten, i tillegg til 100.000 i saksomkostninger. Men ”reisekassa”, beslaget fra Fornebu – den kom aldri til fratrekk.
Busch fikk rett:
- Vi glemmer den reisekassa, gjør vi ikke?
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.