Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Det umulige pengebeviset - kapittel IX

PROBLEMET HETER ARNE HAUGESTAD

- Gutter. Vi har et problem.
Ørnulf Tofte konstaterer det udiskutable faktum, og skjenker kaffe.

De er tre voksne mannfolk rundt et enkelt bord. POT-kontorene er ikke kjent for å være utstyrt med duker og blomster eller annet pyntefjas. Inne hos Tofte er man på jobb, eller så er man der ikke.

Qvigstad retter på brillene, og Busch setter seg enda bedre til rette.

- Og hva består så dette problemet i? spør Qvigstad. – Jeg trodde vi hadde denne saken under kontroll?

Tofte letter på noen papirer, men trenger egentlig ikke manus. Han har hele saken klart for seg. ”Dessverre,” sier han inni seg. Høyt sier han:
- Problemet heter Arne Haugestad.

Busch puster letta ut.
- Ikke verre enn som så? Det er et problem vi skal greie å takle. Det begynner tross alt å bli en stund siden ”Kamp mot EEC og dyrtid”. Ikke sant, Lasse?

Busch er på offensiven, som vanlig. Men Qvigstad leverer et ubestemmelig smil. Han synes usikker. Hva er det Tofte forsøker å si? tenker han. Dermed sier han nettopp det.

- Hva er det du forsøker å si, Tofte?
- Jeg forsøker å si at vi har et problem. Ikke bare et problem, men et gedigent problem. Megatrøbbel, om det er enklere for dere å forstå.
- Kan vi få en overskrift?
- Gjerne det, smak på denne: ”Haugestad er i ferd med å ta oss med buksene nede.”

Spaningslederen redegjør. I korthet går fortellinga ut på at hans menn ikke telte penger i kofferten de fant i Oscars gate. Det var ikke deres oppdrag. De var ute for å finne, og fotografere, det som sto i Treholts 7. sans. Så dukka de tilfeldigvis over et par konvolutter med dollar. En med nye og ubrukte sedler, den andre med … kanskje var det tre konvolutter? Og kanskje lå det noen sedler ganske uryddig og løst plassert i den samme kofferten? Utafor konvoluttene? Både i mai og august?

Tofte vrir seg på stolen, og tar sats:
- Men vi kunne da for faen ikke vite at en sinnssyk bonde – han er ikke bare mot USA! han er mot Europa! – at han, av alle, skulle begynne å snoke i vår etterforskning! Underland – han fjompen Treholt var dum nok til å ansette, han var jo bare snill-men-akk-så-naiv. Haugestad, derimot – han er noe helt annet. Han undersøker jo denne saken!

Aktoratet drikker kaffe, men forholder seg ellers i ro. Tofte på sin side er konstruktiv, og gjør forsøk på å samle trådene.

- Altså; hvordan skal vi kunne gjøre rede for at mine gutter fant akkurat 15.000 dollar, og at den konvolutten de lå i inneholdt et nøyaktig antall sedler?

Aktoratet ser på hverandre. Det er Busch som tar ordet på deres vegne.
- Excuse me?

Tofte reiser seg, og peker mot Busch.
- Har du forsøkt å få 15.000 US dollar inn i en vanlig forretningskonvolutt?
- Nei …
- Og ganske spesielt ikke, kanskje - når den skal inneholde både 50- og 20-dollarsedler?!

Tor-Aksel Busch stryker høyre hånd gjennom håret.
- Nei … Det har jeg kanskje ikke prøvd …?
- Så gjør det, da!
- Her og nå?
- Gjerne det, hvis du kunne det. Men jeg kan gi deg svaret, og det er det vi må forholde oss til her og nå: Det er umulig!
- Umulig?
- Ja. Man får ikke 15.000 US dollar inn i denne konvolutten, under de gitte forutsetninger: ”Brukte sedler, fordelt mellom 50- og 20-dollarsedler.” Det lar seg rett og slett ikke gjøre! Konvolutten vil ryke i filler før du rekker å telle til ti!
- Og dette har Haugestad forstått?
- Ja!

Busch ser på Qvigstad, og Qvigstad ser på Tofte. Og det er da de oppdager utgangen. Den eneste mulige. Umulig, egentlig. Men likevel. Den eneste mulige.

---

|