Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Det umulige pengebeviset - kapittel XI

- Å FAEN, SIER FØRDE

I stortingsrestauranten sitter Svenn Stray og pirker i karbonade med løk. Han tar ikke turen hit alt for ofte, selv om maten er så godt som gratis her. Akkurat det har han ikke trøbbel med, for sjefen for de som har kontor på 7. juniplassen må strengt tatt aldri betale sitt eget måltid, om vedkommende ikke absolutt ønsker det. Han tilhører den engere gruppe arbeidstakere som ikke berøres av uttrykket ”there’s no such thing as a free lunch”.

Stray har lagt turen innom Stortinget i den hensikt å drikke kaffe med Arbeiderpartiets gruppeleder, Einar Førde. Det var et helvetes leven for et drøyt år siden, da et nær sagt samla parlament vedtok å frata Arne Treholt lønn og pensjonsrettigheter – lenge før rettssaken mot ham var innleda. Historisk i seg sjøl, et vedtak svært få av datidas stortingsrepresentanter tør vedkjenne seg i dag. Et mer glassklart eksempel på forhåndsdømming skal man leite lenge etter – og vedtaket sier sitt om det rådende politiske klima. For det kunne vel ikke haste sånn med å få fratatt mannen lønna, ut fra reint økonomiske årsaker? Gikk Norge konk om UD fortsatte å utbetale lønn til Arne Treholt, der han befant seg bak lås og slå? Neppe.

Bare Georg Apenes fra Høyre og Åge Hovengen fra Arbeiderpartiet stemte imot, en prinsipiell opptreden som vil tjene dem til evig ære. Einar Førde kunne aldri tilgi seg sjøl for å ha stemt med flertallet.

- Så hva skuldast dette fornemme besøk?

Einar Førde var en ordets mann, og førte sitt propre nynorsk med stil og verdighet. Det var aldri noen fare for ”nynorskprosenten” de åra han seinere skulle fungere som kringkastingssjef. Han var en satiriker av de sjeldne, blant annet kjent for denne one-lineren: ”Om du ikkje har kommet deg i seng før halv to, kan du like gjerne gå heim og leggja deg.”

I omgang med Svenn Stray, og de fleste Høyrefolk, førte han en langt mer offisiell tone.

- Min visitt skyldes denne uheldige Treholtsaken, svarer Stray.
- Treholtsaken? sier Einar Førde. – Er ikkje bevisopptaka til Høyesterett nærmest for ein formalitet å rekne?
- Jeg er redd så ikke er tilfelle, svarer Stray, og legger fra seg kniv og gaffel. – Det kan se ut som om det har oppstått et problem.
- Som består i?
Stray tørker hendene i servietten.
- Det kan se ut som om politiet har visse problemer med å bevise hvor mye penger Treholt skal ha mottatt av russerne.
- Å faen, sier Førde.
- Mer presist: Mye tyder på at det antall dollarsedler Treholt ble dømt for å ha oppbevart i en konvolutt i sin koffert, rett og slett ikke lar seg oppbevare i den typen konvolutt.

Nå er det Einar Førdes tur til å legge fra seg kniv og gaffel.
- Dette krev ei forklaring, sier han.

Stray er tilsynelatende uberørt idet han framfører de nakne og akk så begredelige fakta.

- Treholts nytilsatte forsvarer, Arne Haugestad, har fått det for seg at han skal undersøke hvor mange dollarsedler det er mulig å få inn i en vanlig forretningskonvolutt. Ja, du har hørt om dette såkalte ”pengebeviset”, ikke sant?
- Sjølvsagt har eg det.
- Og politi og påtalemyndighet har problemer!
- Med kva?
- Å gjøre rede for hvordan det var mulig å plassere US $ 15.000 i én og samme konvolutt!

Einar Førde fisker fram lommeboka si, der han som regel har noen dollar liggende. Han legger ti sedler på bordet, ti 100-dollarsedler. Han banker dem så tett sammen som mulig, og spør triumferende.

- Og du skal fortelle meg at det ikke er mulig å få denne bunken ganger 15 inn i en vanlig forretningskonvolutt?
- Ikke dem.
- Ikke ”dem”?
- Det handler ikke om 100-dollarsedler. Ifølge politiets spanere – dette fins selvfølgelig nedskrevet i deres politiforklaringer – dreier det seg om en ukjent miks av 20- og 50-dollarsedler, attpåtil eksplisitt forklart som ”brukte sedler”.
- Å faen, sier Førde.

Før han stapper sine 1000 dollar tilbake i lommeboka, spør han:
- Og korfor har dei blanda inn ein så totalt meiningslaus opplysning som ”brukte sedler”?
- Fordi KGB alltid betaler sine agenter i brukte sedler!
- Å faen, sier Førde.

---

|