Det umulige pengebeviset - kapittel XII
- DET ER FAEN IKKE MULIG!
Tofte sitter på sitt kontor, kjører sin høyre hånd stadig heftigere gjennom hårmanken, forsøker å få ting til å gå opp. Men uansett hvordan han snur og vender på det, så blir to og to fire. Han har vært i banken og lånt dollar, og fått tak i en konvolutt av samme type som var å finne i Treholts koffert. US $ 15 000 skal inn.
”Jeg skal for faen få dem inn!”, sier etterforskningslederen til seg sjøl.
Etter å ha forsøkt flere ganger enn han greier å telle, tar han seg i å snakke høyt med seg sjøl:
- ”Inn skal dem!”
Hansen og Solemsjø har sagt at konvolutten inneholdt nøyaktig US $ 15 000, så den saken er det vanskelig å få gjort noe med. Også at den inneholdt 50- og 20-dollarsedler. Men fordelinga?
Tofte forsøker halvparten av hver, som jo definitivt er det mest sannsynlige, ut fra forklaringa til hans etterforskere. Han sender regnestykket ut til forværelset, med beskjed om kontant utredning.
- Det blir 214 sedler av hver valør, sier hans sekretær. – Men det går ikke helt opp, så du må huske på å legge på en 20-dollarseddel. Altså – 214 50-dollarsedler, og 215 20-dollarsedler. Det blir til sammen US $ 15.000.
Tofte teller sedler på harde møkka, slik som hans etterforskere burde ha gjort – om de hadde gjort jobben sin, according to normal praksis. Man teller ikke hele summer. Man teller antall sedler, og valører. Dette sier seg nesten sjøl, all den stund alle dollarsedler jo er helt identiske hva størrelse og utseende angår.
”214 50-dollarsedler,” sier han til seg sjøl. ”Og 214 20-dollarsedler” – så avbryter han sin egen seanse.
”For faen, Ørnulf,” tenker han. ”Du trenger da ikke sitte her og telle to bunker. Det hele handler til sjuende og sist om antall sedler, det totale antall som skal inn i den jævla konvolutten. Og da er det jo samme faen om du teller 50- eller 20-dollarsedler. Jeg kunne like gjerne ha lånt bare 1-dollarsedler,” tenker han, og gir seg sjøl en smekk på kinnet.
Nå er oppgaven å få 214 pluss 215 dollarsedler inn i konvolutten, til sammen 429. Han gir opp bare ved synet av den gedigne bunken.
”Det er faen ikke mulig”, sier Tofte til seg sjøl – og gir uttrykket dobbelt betydning. Én sak er at det er klin umulig å få 429 sedler inn i konvolutten. Enda verre er det, når han tenker på det – at han og hans folk har kommet til å sette seg i denne situasjonen.
- Det er faen ikke mulig!
Tofte har blitt høyrøsta, der han sitter for seg sjøl, bøyd over skrivepulten.
- Unnskyld?
Sekretæren åpner døra på gløtt, og ser rett inn i øynene på Tofte, som iltert titter opp.
- Det er faen ikke mulig!
- Unnskyld …
- Lukk igjen døra! Jeg skal si fra når jeg trenger din assistanse! Hvor mange ganger skal jeg behøve å si det? Smell igjen den døra! Og steng telefonen! Ingen telefoner inn før jeg sier fra!
”Gudbedre”, hvisker sekretæren ut i løse lufta, uten at noen hører det. Og tenker - hva skjer?
Tofte tar fram kalkulatoren, og går for en to tredelsløsning. To tredeler 50-dollarsedler, en tredel 20-dollarsedler. US $ 10.000 i 50-dollar = 200, US $ 5000 i 20-dollar = 250. Til sammen 450 sedler.
”Svarte hælvete!” brøler Tofte for seg sjøl. ”Det blir jo enda verre!”
Ok, tenker han – ”vi går for tre fjerdedeler i 50-dollarsedler, en fjerdedel i 20-dollarsedler. Hvor mange sedler blir det, om vi tar utgangspunkt i at konvolutten inneholdt US $ 15.000, fordelt på 12.500 i 50-dollarsedler, og 2500 i 20-dollarsedler?
Han nikker fornøyd til seg sjøl, da han kommer fram til at regnestykket gir 250 50-dollarsedler, og 125 20-dollarsedler.
”375 sedler,” sier han, også det ut i løse lufta. ”Det må da for faen være mulig å dytte inn i denne jævla konvolutten.”
Problemet er at det viser seg komplett umulig. Han har ikke sjans. Hvorpå han regner igjen – og igjen og igjen. Men han har regna riktig. Regnestykket gir 375 sedler, verken flere eller færre, uansett hvor mange ganger han slår de samme tallene på sin kalkulator.
Han slår på callingen.
- Ja?
- Be Hansen å komme inn til meg. Og si at han har jævlig dårlig tid!
Hansen skjønner alvoret, og innfinner seg prompte.
- Hør her, Leif Karsten, sier Ørnulf, og setter sin underordnede raskt inn i den kinkige situasjonen de har havna i.
- Så hva gir du meg? Dette regnestykket går jo ikke opp, uansett hvordan vi fordeler pengene på 20- og 50-dollarsedler! Dere har kåla til hele saken!
Leif Karsten Hansen kjemper for å beherske seg.
- Men, vi trodde jo …
- Det er ingen ting som heter ”men vi trodde”! Tru er noe som hører religionen til! Vi er politifolk! Ikke evangelister!
Hansen tar ett skritt fram, to tilbake, og så tre skritt fram – slik at han nærmest henger over pulten til Tofte.
- Boss; det var du som sa at vi skulle finne 15.000 dollar, og det var du som sa at det skulle dreie seg om 50- og 20-dollarsedler. ”Hvorfor?” spurte vi, og fikk til svar: ”Fordi det er sånn russerne alltid betaler sine agenter!” Husker du det?
Tofte reiser seg, og tar noen runder rundt sin stol.
- Ja, jeg sa vel det. Men jeg sa da for faen ikke at dere skulle lage et bevis som ikke lar seg rekonstruere! Hvor dum går ’e egentlig an å bli?! Nå går du opp til han sjefen i regnskapsavdelinga, og forelegger ham problemet.
- Og oppgaven lyder?
- Den lyder sånn: Gitt at du har en bunke sedler som inneholder US $ 15.000, fordelt på 50- og 20-dollarsedler – men minst 22 av dem må være 20-dollarsedler; det framgår av fotografiene våre. Hvordan skal fordelinga være, hvis svaret skal være færrest mulig antall sedler.
Hansen puster tungt.
- Har du forstått hva jeg sier?
- Yes, Sir.
- Så sett ræva i gir. Dette er ikke noe manjana manjana-prosjekt. Du har å innfinne deg her rett etter lunsj. Med svar på rede hånd. Har du forstått hva jeg sier?
- Yes, Sir.
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.