Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Det umulige pengebeviset - kapittel XIV

- EN FØRSTEGRADSLIGNING, VIL JEG SI

Regnskapssjefen i POT har fått besøk. Han kjenner ikke alle han betaler ut lønn til personlig, men har likevel inntrykk av Leif Karsten Hansen som en stille og rolig mann. Avbalansert, uten store fakter av noe slag.

Nå er inntrykket et helt annet. Hansen virker direkte opprømt, og det er definitivt ikke fordi han er i spesielt godt humør.

- Treholt? spør regnskapssjefen.

Ikke alle i POT veit hva alle andre i POT steller med, men man har som regel en viss peiling på hvilket område folk jobber på.

Hansen nikker.
- Sjefen er i harnisk. Temaet er matematikk.
- Matematikk?
- Ja, og det er der du kommer inn i bildet.
- Han har trøbbel med å legge sammen to og to, eller?
- Problemet er at noen har lagt sammen to og to – og ikke fått fire.
- Og det er et problem?

Hansen gjør rede for bakgrunnen for den sjeldne visitten. Til daglig tenker han aldri på lønningskontoret annet enn når han skriver overtidslister, og dem har det vitterlig blitt en del av i det siste.

- Forstår jeg deg rett? spør sjefen over utbetalingene i POT – så vil Tofte vite hvordan man fordeler US $ 15.000, fordelt på 50- og 20-dollarsedler?

Hansen nikker.
- Ja, med én viktig forutsetning: Åstedsbildene viser ikke noen nøyaktig fordeling mellom valørene, men det er mulig å skimte minst 22 20-dollarsedler. Så nær tallet 22 som mulig. Det er oppgaven.
- Svaret er så enkelt at jeg … vel, greier Tofte virkelig ikke denne regneoppgaven? En førstegradsligning, vil jeg si. Nærmest hoderegning.
- Og svaret er?
- 315 sedler. 290 50-dollarsedler, 25 20-dollarsedler.

Hansen er dypt imponert, men tar seg ikke tid til å spørre hvordan i all verden svaret kunne foreligge så prompte. Regnskapssjefen finner likevel grunn til å forklare, og gjør det i en smått belærende tone.

- Når man skal oppnå færrest mulig sedler, sier det seg selv at bunken må bestå av flere 50- enn 20-dollarsedler. Den er grei?

Hansen nikker. ”Hvorfor ikke for eksempel 295 50-dollarsedler,” tenker han, men sier det ikke høyt. Det virker som om hans samtalepartner leser tankene hans.

- La oss si at vi valgte 295 50-dollarsedler, sier regnskapssjefen. – En slik bunke ville utgjøre 14 750 dollar. Gjenstår 250 dollar – og du kan jo forsøke å dele 250 på 20 …? Det går ikke, og dette må da til og med Tofte forstå?

Han fortsetter.
- Man kunne tenkt seg for eksempel 296 50-dollarsedler. Det ville gitt 14 800 dollar – og altså gitt plass for 200 dollar i 20-dollarsedler, altså 10. Til sammen 306 sedler. Men da brytes jo forutsetningene; det skulle være minst 22 20-dollarsedler, ikke sant?

Hansen nikker igjen, og gir i bunn og grunn blaffen i hvordan svaret kommer fram. Han er kun interessert i en ting; å få svaret overbrakt til Tofte fort som faen.

- Svaret er uomtvistelig, og altså svært enkelt å finne fram til, sier regnskapssjefen. – Og det kan du hilse Tofte å si. 315 sedler, ikke én seddel mer, ikke én seddel mindre.

Hansen tar seg ikke tid til å vente på heisen, og tar trappa i to og to trinn.

- Han sa du bare skulle gå rett inn når du kom, sier Toftes forværelse. ”Du verden som det haster i dag, da,” tenker hun, og rekker armen inviterende ut i retning Toftes kontor.

Tofte står oppreist. Han ser vel helst ut til å være ute på en lengre spasertur i sitt eget kontor. På pulten hans ligger en kalkulator, en kulepenn, og et utall regnestykker på hvitt papir.

- Beklager at det tok litt tid, men …

Hansen avbrytes bryskt.
- Drit i det! Jeg vil ha svaret! Hvor mange sedler?
- 315.

Tofte kikker ned på sine regnestykker, og finner et utall svar. Men ingen av dem ender på 315.

- 290 50-dollarsedler, og 25 20-dollarsedler, sier Hansen.
- Sikker?
- Så sikker som regnskapssjefen kan være. ”En førstegradsligning, nærmest enkel hoderegning,” sa han, for å sitere ham direkte.
Han unnlater å sitere fortsettelsen; ”greier Tofte virkelig ikke denne regneoppgaven?”

Tofte setter seg ned og slår tall på kalkulatoren. 290 x 50 = 14.500. 25 x 20 = 500. 14.500 + 500 = 15.000!

- Bingo!
Spaningslederen sprekker opp i et stort smil.

- Nå gjør du følgende, Hansen. Gå i banken, og få tak i 290 50-dollarsedler, og 25 20-dollarsedler. ”Brukte sedler”, akkurat der har vi ingen ting å gå på.

Tofte tok aldri poenget Hestenes tok på stram arm – det med at han like gjerne kunne bedt om 315 dollarsedler, uavhengig av valør. Hansen er allerede på vei ut døra.

- Vent litt. Hvordan så konvolutten ut? spør Tofte.
- Hvordan konvolutten så ut …?
- Ja, der pengene lå. Hvordan så den ut?
- Den var vel … helt vanlig. Akkurat så stor at det var plass til dollarsedler inni. Men hvorfor spør du? Den konvolutten ligger vel fortsatt i beslaget, kanskje til og med fortsatt inne i kofferten?

Tofte ser litt beskjemma ut, og vifter Hansen av gårde med et ”fort som faen!” i munnviken.

Han slår på callingen.
- Borgny. Legg fra deg alt du har, og … forresten. Jeg kommer ut.

Hva han skal be om, er strengt tatt en temmelig enkel tjeneste.

- Stikk med på lab’en, og hent ut en av de konvoluttene vi fant i Arne Treholts koffert. Du trenger ikke noen rekvisisjon. Bare hils fra meg.

---

|