Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Det umulige pengebeviset - kapittel XV

- DET VAR FAEN MEG LITT AV EN BUNKE!

På Justisen sitter herrene Haugestad, Hestenes og Nordhus og venter på 400 brukte dollarsedler. De har akkurat nikka vennlig til et annet selskap som har funnet Justisen komfortabel en tidlig ettermiddag.

- Ser man det, sier Nordhus, og teller opp. Harald Stanghelle, Halvor Elvik, Olav Versto. De hilser blidt.
- Men hvem var han siste tassen? spør Hestenes.
- Han som er hakket mer høyreist enn Stanghelle? Per Egil Hegge, er navnet. En av Aftenpostens redaktører. En meget dyktig mann, en sann allviter. Et orakel; han kan noe om alt mellom himmel og jord.
- Og så vanker han sammen med den gjengen der?!

Haugestad ler så han rister. – Hvis han virkelig kan noe om alt mellom himmel og jord, er det i hvert fall ingen tvil om hvem som bør lede an i samtalen rundt det bordet!

- Hvor i helvete blir det av disse sedlene, spør Nordhus utålmodig idet Alf R. Jacobsen haster forbi. Hilser blidt, han også.

Merkelig, hvordan Treholtsaken er befolka av menn. Spionasje er guttas arena. En kvinne kom ikke inn i saken før midt i første tiår av 2000-tallet, men det vil være misvisende å si at VGs politiske redaktør gjorde noen forskjell. Tvert i mot. Da Hanne Skartveit trådte inn på arenaen, var hennes oppgave å gjøre så godt hun kunne for å holde liv i sin forgjenger Olav Verstos kullsviertro på at Treholtsaken var håndtert av ”kremen av norsk politi”.

Så kommer sannelig Ella, som sent from heaven.
- Men der er jo du jo endelig, elskling, sier Hestenes. - Godt å se deg.
- Tror du det bare er å gå inn i hvilken som helst bank å bestille 400 1-dollarsedler? Hvis du insinuerer at jeg har brukt lang tid, mener jeg …?
- På ingen måte! Det kunne da ikke falle meg inn en gang å antyde at du har kastet bort dyrebar tid.

Ella legger fire hundre dollar bundet sammen med en strikk på bordet. Hestenes nikker fornøyd, og ber sin sekretær komme nærmere, slik at han kan hviske henne i øret.
- Ella, supert utført. Takk. Ta deg gjerne tidlig fri i dag.
- Så du kommer ikke tilbake på kontoret i dag …?

Hun ser seg rundt bordet, og får et bredt smil av sin sjef.
- Det er lite som tyder på det. Ses i morgen, vennen min.
- Ser man det, sier Nordhus.
- La oss komme til saken, mener Haugestad. – Her er konvolutten. Din oppgave er meget enkel, senor Hestenes. Putt hele bunken inn i konvolutten.

Hestenes kikker på pengebunken, og bøyer seg ned for å få et litt mer presist overblikk. I vater, så å si.

- Det var faen meg litt av en bunke!

- Det har du rett i, svarer Haugestad. – Men du skal vite at jeg her har gjort et konservativt overslag. Ut fra politiforklaringene er det i det minste ytterst vanskelig å begripe hvordan det skulle være snakk om færre enn 400 sedler. Så sett i gang.

- Forsøker du å gjøre meg til latter?

Olav Hestenes setter opp en streng mine, men viser med kroppsspråket at det ikke er så alt for alvorlig ment. – Er det ikke en film som heter ”For en neve dollars”?

Han tar sånn ca. halvparten av sedlene, og stapper dem enkelt ned i konvolutten.

- Og dette mener du skal by på trøbbel?
Han skyller ned sin spesialdrink.

Haugestad tar på karakteristisk vis av seg sine briller, og gnir seg over pannebrasken.
- Hvor mye vedder du?
- På at jeg også skal få resten av sedlene inn i konvolutten?
- Nettopp.

Hestenes setter blikket i sedlene og konvolutten.

- La oss si at jeg tar neste runde, ok?
Nordhus humrer.
- Grei deal, mener Haugestad – som for lengst er klar over at han har vunnet veddemålet.

Hestenes tar fatt på oppgaven med stor glød, og tar små bunker om gangen. For et syn! Tre av landets fremste advokater på pub, mens de dealer dollarsedler som en annen Clint Eastwood! Og ganske riktig – Olav Hestenes får snart trøbbel av en type han ikke forutså. Idet han har stapper så mange sedler inn i konvolutten som overhodet synes mulig, ligger stadig vekk en relativt fyldig bunke igjen på bordet.

- Dette lar seg faktisk ikke gjøre, sier han. – Men hvordan kom du fram til nettopp 400 sedler?
- Jeg sa ikke det. Jeg sa at det i det minste måtte handle om 400 sedler. Som sagt er dette et konservativt anslag. Kan du nå gjøre meg en tjeneste? Utover den neste runden, mener jeg?

Hestenes slår oppgitt ut med hendene, og mumler irritert noe uforståelig.
- Kan du være vennlig å telle opp de sedlene du ikke har fått plass til?

Hestenes føler seg brydd, men skjønner at han ikke har noe valg.
- 98, sier han. – Tallet er 98.
- Som betyr at?
- Som betyr hva, mener du?
- Du hadde 400 sedler, og sitter igjen med 98. Hvor mange sedler har du da fått plass til i konvolutten?
- Alvorlig talt!

Hestenes ikler seg streng mine igjen, og nå mener han alvor.
- Matematikk er riktig nok ikke mitt fag, men jeg greier da å trekke 98 fra 400 – og få 302!

Haugestad smiler, og kaster et triumferende blikk i retning sin forsvarerkollega. For første gang deltar Alf Nordhus i samtalen.
- Så du skjønner at det er umulig å få 400 sedler inn i konvolutten?
- Ja, selvfølgelig. Jeg sier jo det! Og jeg er ikke blind! Det er kul umulig!
- Så hva er din konklusjon? Hva har dette å si for bevisførselen i saken?
- At den dessverre står noe tilbake å ønske!

---

|