The never ending story
Jeg glemmer aldri mitt første møte med Pet Shop Boys. På stranda med et håndkle og en splitter ny Sony kassett-walkman. Året var 1986. Ut av denne ytterst moderne dingsen strømma lyden av «West End Girls», og jeg kunne nesten ikke tro mine egne ører.
Jeg må ha hørt alt de har gitt ut siden den gang, og det med god grunn. Pet Shop Boys tilhører den svært eksklusive gjengen popartister som er ute av stand til å gi ut noe dårlig, enn si middelmådig. Hvis de innimellom lager dårlige låter, har de i det minste vett til ikke å gi dem ut.
Hva er det med dem? Neil Tennant og Chris Lowe er jo bare så mainstream! Likevel så veldig spesielle. Komposisjonene i electro-pop’en deres minner meg ofte om popband som Squeeze, Crowded House, Prefab Sprout og XTC. Sofistikert pop, tror jeg er uttrykket. Og da er ikke innpakninga så avgjørende. Nydelige akkordrekker, som flyter avgårde som Nidelven på en stille sommerdag.
De får litt hjelp av Olly Alexander fra Years & Years på én låt. Resultatet – «Dreamland» - er helt OK, uten at samarbeidet virker direkte nødvendig. Pet Shop Boys står sannelig støtt på egne bein.
Du trenger antageligvis ingen prøvespor for å legge labben på dette albumet. Men om du gjør det, anbefaler jeg i første omgang «You Are the One», «Hoping for a Miracle» og «Only the Dark». Deretter kan du be opp kjæresten til dans til tonene av «Monkey Business» og «Wedding in Berling» når hen kommer på besøk. Det kan hende det ender i bryllup!
PET SHOP BOYS
Hotspot
X2 Recordings Ltd
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
