 De fantastiske fem: Foto Nina Djærff |
Motorpsycho og Ole Paus er magisk bra
For sju år siden ga Ole Paus ut trippelalbumet «Avslutningen», og sa med det et endelig farvel til karrieren som plateartist. Det er godt noen løfter er til for å brytes.
Ole Paus og Motorpsycho? Jeg misliker det forslitte uttrykket intenst, men akkurat i dette tilfelle synes det på sin plass: Den var det ikke mange som så komme!
Dette illustreres glimrende allerede helt i starten av albumet. Ole Paus klimprer ubehjelpelig på sin gitar i en slags sang om tida i viseklubben Dolphin for 50 år siden. Men så kommer Motorpsycho – på rocka englevinger, vil jeg si. Før det har gått tre minutter har vi fått en anelse om hvilken fest dette skal bli.
Det blir progrock, tungrock, visesang, amerikansk rock av typen Neil Young - og country & western! Samtidig kunne flere av låtene i en annen setting like gjerne vært framført til tonene av Ketil Bjørnstads akustiske piano.
Motorpsycho er forsterka med den svenske gitaristen Reine Fiske (Dungen), sånn at de ofte framstår som et streit rockeband – gitar, trommer, bass, gitar.
Men streit blir det likevel aldri. Taktskiftene er ofte vanskelig å følge, som i progpartiet i den strengt tatt enkle visesangen «Klaus og Livet». Høres dette kaotisk ut? Mulig det, men det er et vidunderlig kaos.
Tekstene er selvfølgelig signert Ole Paus, mens musikken skal krediteres hele ensemblet. Når rotekoppen Paus møter det strengt organiserte Motorpsycho, må sluttresultatet nødvendigvis bli en variant av «veien blir til mens vi går». Det sies at visesangeren og rockebandet ble skilt minst to ganger før fødselen, og det tviler jeg ikke et sekund på. Men her har altså kontroversene og friksjonen endt opp i et sjeldent vellykka bevis på at motsetninger tiltrekker hverandre.
Det tekstmessige er klassisk Ole Paus. Han elsker å skyte i alle retninger, denne gang mest i retning nettroll og blårussen i regjeringa – samtidig som de som bestyrer arkitekturen i hovedstaden får sitt pass påskrevet. Men uansett hvor han retter sin pistol, kan du være sikker på dette: Ole Paus skyter alltid nedenfra, i retning makta.
Albumet avsluttes med «Ruinbyen», en over 13 minutter lang komposisjon der vise- og rockevokalisten Ole Paus og rockebandet Motorpsycho supplert med strykere smelter sammen i en form for høyere, nærmest sakral enhet.
Dette høres selvfølgelig for godt ut til å være sant, og da skal man som kjent være skeptisk. Men denne ganger er det helt sant.
OLE PAUS
"Så nær, så nær"
Drabant Music
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
