Taushet er ikke alltid gull
Kan det bli spennende, når mordet oppklares nærmest før prologen har kommet i gang?
Allerede her burde det framgå at Alex Michaelides har skrevet en mildt sagt fascinerende bok. For det blir spennende, men kanskje først og fremst fascinerende. Jeg er litt usikker på om jeg vil kalle det en thriller, men den er opplagt i litterært slektskap med Helene Floods «Terapeuten».
Det handler mye om hva som foregår inni hodene på folk, men her er også nok av ytre handling. Psykoterapeuten Theo Faber står i sentrum. Han slutta å røyke marihuana da han møtte Kathy. Likevel er han høy som et tårn når han sniker seg inn på laptopen hennes, og finner ut at hans kjære er knulledame for en badboy.
Alicia er pasienten. Hun har en traumatisk opplevelse bak seg - mora kjørte rett inn i en vegg og døde, med datteren i bilen. Var det selvmord? Drap? Den virkelige krisa inntreffer da hun skyter og dreper sin elskede Gabriel. Deretter blir hun stum. Den tause pasienten.
Klinikken Alicia er innlagt på har gitt opp å få henne frisk, men da Theo får seg jobb der insisterer han på å få Alicia som sin pasient. Det skal gå lang tid og mange timer terapi før hun åpner munnen, men etter hvert overlater hun sin dagbok til sin terapeut. Og den snakker.
Mot slutten går leseren nærmest litt i ball om hvem som er hvem og hvilke roller de har i dramaet. Kan det likevel være mannen Alicia stadig ser utafor vinduet som tok livet av Gabriel? Selv om alt virker opplagt, og Alicia for lengst har erkjent udåden – i rungende stillhet?
Etter å ha skrevet manus til tre fullstendig mislykka filmer, bestemte Michaelides seg for heller å skrive en roman. Han gikk til gresk mytologi, og konstruerte en oppsiktsvekkende smart historie. Så kom det i hvert fall noe godt ut av filmflausene.
ALEX MICHAELIDES
Den tause paisenten
Cappelen Damm
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
